Annonse
Jo, det er ... luftig! Lydløst. Og heeelt fantastisk, selv om det kiler grusomtgodt i magen.

Paradis for paragliding

Nepal er ikke bare et mekka for tinderangling. Fjellbyen Pokhara er også et paradis for himmelske lufteturer.

Annonse
Reise

– Nå må du ikke nøle. Bare løp! Og IKKE sitt ned!

Dhiraj Gurung brøler. Vi har bare ett forsøk, og det MÅ gå bra.

Jeg beiner så fort jeg kan, iført en klumpete kjeledress og en million rare seler. Prøver så godt jeg kan å falle inn i en slags rufsete halvtakt med min nepalske «tvilling» for dagen, nedover på den skrå gressletten som fungerer som utløpsstasjon for paragliderne. Med hjertet i halsen–og mot all sunn fornuft.

Plutselig kjenner jeg et rykk. Beina forlater bakken. Og herregud. Vi flyyyyyyyyyr!

Les også: Vandring på verdens tak i Nepal

Lang erfaring

– Gudene har utstyrt Pokhara med de beste forutsetningene for paragliding. Vi kan fly 360 av 365 dager i året. Derfor regnes vi som en av verdens fem beste steder for å fly paragliding, forteller tandemguide Gurung.

Som på forhånd har forsikret meg om at dette er nesten like trygt som å rusle en tur i Himalaya.

– Jeg har nok hatt mellom 1500–2000 tandemturer. Uten problemer, påstår piloten, som også jevnlig flyr konkurranseflyging.

– Vinden her er så jevn og stødig at vi kan fly rundt hele dagen, hvis vi vil, frister han.

– Men først ber vi til guden Hanuman om en bra flytur.

Hva hvis …!

Skjermen brer seg ut som en rød vinge mot den disigblå himmelen over oss. I begynnelsen skriker alle kroppens celler av angst og revnende høydeskrekk. Jeg blir tvers gjennom svimmel, når jeg ser ned på fjellstøvlene mine som dingler i den tynne fjelluften, flere kilometer over trygg grunn og den blinkende sjøen langt der nede. Kjenner vinden kile forræderrisk mot kinnene, mot den myke, ubeskyttede kroppen. Som kan knuses som en melsekk om vingen vår plutselig kollapser, og vi styrter. Eller krasjer inn i en av de minst 200 andre paragliderne som sirkler rundt og rundt her, og får himmelen til å lyse som en regnbue.

– Ofte kan det være opptil 300–400 stykker her samtidig, forteller Gurung.

– Er det liksom noen … kjøreregler her, spør jeg spakt.

– Nei, men det går som regel bra, sier Gurung.

pokhara foto christine baglo (

Som i en filmkulisse

Vinden bærer oss oppover. Og oppover. Snart er vi hundrevis av meter over Sarangkot, åsen vi startet fra. Helt lydløst. Nakent. Vanvittig. Hvite himalayafjell dukker opp bak disen, så spisse, overjordiske og majestetiske at de ser ut som en filmkulisse. Det føles helt uvirkelig.

– Ser du der borte, det er den berømte fjelltoppen Fish Tail. Noen ganger flyr vi lengre turer, inkludert en triangeltur over 150 kilometer, i området rundt. Når vi flyr på slike langturer, lander vi ofte på de ulike toppene bortover, før vi fortsetter videre etter en liten pause, sier Gurung og peker.

Det høres jo helt fantastisk ut.

Etter å ha klamret meg fast i stroppene i fem samfulle minutter av alle krefter, klarer jeg å løsne opp litt. Begynne å nyte glideflukten. Litt! Skjelvende forsøke å snappe noen bilder. Både med kamera og mobilen. Det sistnevnte er nesten umulig, jeg skjelver sånn på hånden.

Les også: Derfor bør du velge å bo på gjestehus når du reiser

Inn for landing

Vi begynner å bevege oss nedover. Svinger oss i fugleperspektiv over hyttetak, tretopper og små, rødlige åkerlapper.

– Vil du spinne nedover, så du får kjent litt på G-kreftene? spør Gurung.

– Neeeeei takk! roper jeg.

For det er da jeg kommer på det.

Jeg hadde jo vært så opptatt av hvordan vi skulle starte, at jeg helt hadde glemt å spørre om hvordan vi skulle lande!

De runde sirklene som markerer målet kommer nærmere og nærmere i full fart.

– Bare bøy i knærne og slapp av, så går det bra, instruerer Gurung.

Jeg gjør vel alt annet enn å slappe helt av. Men Gurung har landet noen tusen ganger før, så han bremser opp skjermen så perfekt at det føles som om vi kunne landet på et egg uten problemer.

– Jiiiiha! Det var utroooolig flott! canadiske Darek Miazek lander litt før meg, og gliset hans forteller at turen var bra.

– Jeg var ikke nervøs i det hele tatt. Tandempiloten min svarte også på en mobilsamtale midt oppe i luften, forteller eventyreren, som kommer rett fra noen dager med fjellvandring.

Basecamp Pokhara

Pokhara er også kjent som utgangspunktet for en rekke av de mest kjente fjellturene i Himalaya, som Annapurna-runden, Basecamp Annapurna og turen inn til Poon Hill, et av landets mest populære utsiktspunkt. I den trivelige fjellbyen er det lett å organisere turen din, med en rekke kontorer som organiserer utleie av både guider og bærere.

Etter jordskjelvet i 2015 gikk turismen betraktelig ned i en lang periode, men nå er den i ferd med å ta seg opp igjen.

Pokhara er også en kjempefin by å bare henge noen dager i, og slappe av, mellom turer og aktiviteter, med masse gode restauranter og små barer. Om kvelden søker de fleste seg ned til den store innsjøen som kanter byen, for en tur i en robåt eller en mocktail eller cocktail på bredden. Eller de tar turen opp på Sarangkot, der du har fabelaktig utsikt til de skinnende himalayatoppene.

Dagsavisen var invitert til Nepal av Hvitserk, men var på parglidertur på egen hånd.

Les også: På liv og død i Katmandu

Annonse