Annonse
Vinmarker – i Telemark? Jo da, det går an! Vinbøndene Wenche Hvattum og Joar Sættem har eksperimentert med drueslag som tåler litt kulde.

Nordens nordligste vingård

Aftensolen strømmer gjennom vinrankenes lysegrønne blader. Toscana? Nei, Nordens nordligste vingård – i Telemark! Og hos naboen kan du nyte «kriek» på Norges koseligste mikrobryggeri.

Annonse
Reise

 

Et øyeblikk er vi likevel litt i tvil. Har vi tatt en snarvei gjennom et mørkt hull av en regnbyge, og plutselig dukket opp i sydligere strøk? En ekte vinmark, midt i hjertet av Norge?

– Vi har eksperimentert med ulike drueslag som tåler litt kulde. Noen har frosset i hjel, men vi har funnet fram til to brukbare sorter, forteller tidligere kommunalsjef i Sauherad, Joar Sættem, som også er vinbonde på Lerkekåsa gård i Gvarv i Telemark, sannsynligvis den nordligste druevingården i Norden.

En av sortene, Hasanski Sladki, har han importert fra Russland.

– Den andre druesorten, Solaris, kommer fra Tyskland, sier Sættem og viser fram ørsmå druekart som er i ferd med å titte fram.

Varmere klima

Men hva i all verden får et par fra Telemark, som for noen får siden knapt visste forskjellen på Chardonnay og Charlottenburg til å begynne å dyrke vin?

– Vi begynte å leke med tanken allerede i 2007. Klimaendringene kan gi et varmere klima som kan gi oss muligheten til å dyrke nye fruktsorter og druer her nord, påpeker Sættem, som har bakgrunn som forsker og geolog.

– I tillegg er Gvarv som en gryte, med et mikroklima som gjør det til et av de varmeste stedene i landet, forteller han.

Derfor satses det også veldig på fruktdyrking i området, og det er mer enn en halv million epletrær i «Fruktbygda».

Les også: Ta med ungene til seters!

Lov med vinsalg

I begynnelsen var vinlagingen mest en hobby for ham og kona Wenche Hvattum, men i dag er det en deltidsjobb for dem begge. Hovedproduksjonen er imidlertid ikke drueviner – men fruktviner, som det nylig endelig ble mulig å selge fra gården.

Låven er bygd om til vinfjos, galleri og vinsmakingsarena. Gårdsfrua holder en hånd over etiketten, slik at vi testere skal få gjette hva vi drikker.

En frisk, syrlig, lett smak ruller rundt i munnen, og utgjør en flott match til den tunge sødmen i laks- og mangosalaten.

– Hvit rips?

Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseside

Syrlig ripsling

Det viser seg å være riktig!

– Ah, en ekte ripsling, spøker en av bordkavalerene.

Eplevinene går lett å kjenne igjen. Den unike skogsbærvinen av blåbær, tyttebær og krekling er like vill i aromaen som sitt opphav.

– Her var det mange spennende smaker, utbryter prøvekanin Mai Britt Gripp Bay.

Vinbøndene har også eksperimentert med å lage vin av alt fra plommer, løvetann, pærer og stikkelsbær til importerte frukter som mango og vannmelon.

– Folk aner ikke hvor mange ting man kan lage god vin av, påstår Hvattum.

Men ikke alle kombinasjoner er like vellykket.

– På noen av dunkene våre står det «Venter på et under», kommenterer Sættem.

Og visstnok skal det ha skjedd!

– Plutselig har vi opplevd at en håpløs vin har begynt å utvikle seg riktig bra, forteller han.

I kjelleren har de mellom 12–15 typer vin som lagres for salg.

«Kongens ja»

Til slutt får vi smake på en overraskende karakterfull rognebærvin. Den har fått navnet «Kongens ja».

– Vi måtte jo bare kalle den det, siden han endelig godkjente at vi skulle få selge fruktvin fra gårdene våre, ler Hvattum.

– Det er en viktig seier for oss, økonomisk og fordi vi nå kan si ja til gjester som ønsker å kjøpe med seg vin, fortsetter hun.

Druevinene må du fortsatt på polet for å handle. Men den kan heldigvis skjenkes.

– På grunn av det kalde klimaet får vi viner med et høyt syrenivå. Derfor blir de typiske lette «sommerviner», som passer godt til mat med sødme og syrlighet, eller med høyt fettnivå, påpeker Hvattum.

Les også: Stor småbysjarm i nydelige Bergamo

Vintønnenatt

Det begynner å bli på tide å komme seg i seng. Og den befinner seg passende nok i en diger vintønne!

– Vi har tilbudt overnatting i en 100 år gammel romtønne fra Tyskland i noen år nå, men i år har vi fått på plass to flotte vintønner til, forteller Sættem.

En bred, god dobbeltseng fyller nesten halve tønna. Gjennom tre små, kvadratiske vinduer bak hodeputen har jeg perfekte vinmarksvistas.

Og ja, dette er ekte saker. Jeg sovner som et lam i en dannet eim av gammel rødvinsfyll.

Våken og vellagret

Neste morgen våkner jeg, en anelse litt mer vellagret og modnet, og setter kursen for den vakre alleen som leder opp til en av de praktfulle nabogårdene, Lindheim. Her brygger Ølkompaniet, Eivin Eilertsen og «fruktbudeie» Ingeborg Lindheim, på mange spennende ideer – og skummende, godt øl.

– Da jeg bestemte meg for å ta over familiegården, måtte vi finne på noe for å utvikle den. Og Eivin fant på at vi skulle brygge øl! Men vi visste absolutt ingenting om ølbrygging! flirer Lindheim.

Men etter å ha benyttet seg av et godt nettverk på USAs vestkyst, satt de plutselig med sitt eget splitter nye bryggeri på låven. Det var i 2013. Året etter ble de kåret til det femte beste, nye bryggeriet i verden, på nettstedet ratebeer.com, som også ga dem en kickstart i det internasjonale markedet.

– Vi har eksportert en del, men fokuserer mest på hjemmemarkedet, forteller Eilertsen.

Skummer over

Senere har mikrobryggeriet gjæret godt, og på baksiden er låven i ferd med å få et nytt, stort tilbygg.

Paret produserer i dag mer enn 70.000 liter øl, eplemost samt noe eplesider, som nå også kan selges fra gården, sammen med svakølet.

– Vi eksperimenterer mye, og lar oss inspirere blant annet av ølet fra vestkysten av USA og belgiske tradisjoner, som å lagre ølet på eikefat, slik at det blir «surt» – og blir til en slags mellomting mellom vin og øl. Vi har også laget vårt eget kirsebærøl, «kriek», som lagres på rødvinsfat, forteller paret, som viser rundt i den superkoselige gårdsbutikken og gårdsbaren.

Bringebær og koriander

De lager også egne vrier på gamle ølstiler og eksperimenterer med å lage øl med frukt, for eksempel med moreller, plommer, rabarbra, eple og sitrus. Og spennende kombinasjoner, som Jacobs hage-ølet, som byr på en finurlig smak av bringebær, salt og koriander.

På høsten er dessuten den magiske luften på idylliske Lindheim full av mystiske mikrober og villgjær som paret utnytter for spontangjæring, noe som skaper unike ølsmaker.

– Totalt har vi kanskje rundt 25 typer i salg for tida, forteller Eilertsen.

Dagsavisen var invitert som gjest på Lerkekåsa Vingård. 

Annonse