Feriehus på farten

Interessen for bobiler i Norge har aldri vært større. I 2016 ble det solgt 3052 stykker, flere enn noen gang tidligere.

Geir Holm, generalsekretær i Norges Caravanbransjeforbund, sier trenden fortsetter i år. Utvalget av kjøretøy er stort, men han påpeker at det er viktig å sette seg litt inn i materien, før man går til anskaffelse av en bobil.

– Sjekk ditt behov, hvor mange skal du ha plass til? Kanskje dere er to, men ønsker å kunne ta med flere?

De vanligste bobilene har plass til to, fire eller fem passasjerer.

– Majoriteten av bilene som selges, har sitteplass til fire. Det er som oftest godt voksne folk som kjøper, snittalderen er 61 år. Da har barna gjerne flyttet ut av redet, men de ønsker muligheten til å ha med flere, gjerne barnebarna.

Vektklasse viktig

Et vel så viktig punkt er førerkortet. De fleste norske sjåfører har førerkort i klasse B, hvilket betyr at man har lov til å kjøre biler som veier inntil 3,5 tonn i totalvekt.

– Her må man huske på at nyttelasten, altså det du tar med, inngår i totalvekten. Det er kjedelig dersom du har en bil der du bare har lov til å ta med et par brusflasker, før du passerer maksvekten. Differansen mellom det bilen veier og 3,5 tonn, er det du kan ta med deg, inkludert sjåfør og passasjer, sier Holm.

Skal man ha en tyngre bil, må man utvide førerkortet til klasse C1, også kalt lett lastebil, som gjelder inntil 7,5 tonn.

– Folk flest kjøper biler som kan kjøres med vanlig førerkort. Folkebobilen koster i snitt mellom 850.000 og 900.000 kroner, sier Holm.

Geir Svardal, journalist i Vi Menns bobil-bilag, har vært bobileier siden 2012.

– Jeg gikk veien om en brukt bobil først, for å finne ut om dette var noe for meg. En annen mulighet er å leie i en uke eller to. Da slipper du å bla opp en million for noe som viser seg å ikke passe deg. Svært mange blir bitt av basillen etter å ha prøvd det, påpeker han.

Svardal trekker også fram det han kaller innstegsbobiler, som koster fra 650.000 til 800.000 kroner.

Merke ikke viktig

– Innstegsbobilene er bygd i lite påkostede materialer, med færre valgmuligheter når det gjelder utstyr og stoff, men er fullgode bobiler. Som et alternativ kan man gå for en fem til seks år gammel påkostet premiumbil til samme prisen. De fleste kjøper nok likevel en helt vanlig midt-på-treet-bobil. Jeg mener at det ikke er noe poeng av å være opptatt av merke, det viktige er å finne en bobil som passer til dine ønsker og behov, tipser han.

Svardal understreker også viktigheten av å sette seg inn i vektrammene og ha nok tillatt maksimal nyttelast.

– Mange blir sjokkert over hvor fort man kommer opp i ulovlig vekt når man pakker inn folk, campingutstyr og bagasje, og har fulle vanntanker og gassflasker. Husk at vekten ut fra bobilforhandleren kan være betydelig høyere enn den opprinnelig oppgitte vekten på en tom bobil, sier Svardal.

Hans råd er å sjekke om alt påmontert ekstrautstyr er med i tom bil-vekten som oppgis hos forhandler.

[ Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseseksjon ]

Båtinspirert interiør

Undersøkelser viser at eierne bruker bobilen 40 døgn i året i gjennomsnitt. Da er naturligvis interiøret viktig. Geir Holm sier at den innvendige designen har blitt mer og mer inspirert av båtdesign, der løsningene både skal være praktiske og se bra ut.

Et sentralt element her er sengene.

– Her er det to løsninger. Dobbeltseng som er midtstilt bak, som man kan bevege seg rundt, eller to enkeltsenger med midtgang. Folk vil gjerne ha samme komfort som de har hjemme. I tillegg er det gjerne en senkeseng foran, til bruk når man skal ha med seg flere, sier Holm.

Ingen er feilfri

På kjøkkenet skal det være funksjonelt.

– I tillegg vil folk gjerne ha gassuttak på utsiden, slik at man kan grille i friluft og slippe stekeos innvendig. Et stort kjøleskap hører også med.

Sittegruppen, eller «salongen» som den gjerne kalles, bør være luftig og få plass til minst fire, uten at man sitter trangt, mener Holm.

Dusj viser seg å være mindre viktig, det virker som bobilfolket stort sett benytter seg av fasilitetene på stedene de besøker.

Interiøret bygges for hånd, og man kan som oftest velge mellom en rekke løsninger og materialer, men det kan bli dyrt og dumt å ta helt av her.

– Selve designen er blitt mye viktigere de senere årene. Tre i interiøret er populært, men husk at tilleggsutstyr veier. Tenk på totalen, sier Holm.

En bobil er et ganske komplekst byggverk, og Svardal sier man ikke kan forvente en helt feilfri opplevelse.

– Det er lurt å ha et sted som kan fikse på bobilen i rimelig nærhet. Alle bobiler får noen feil, ingen er feilfrie, uansett om det er en billig eller dyr bil. Dette er et hus i bevegelse, sier han.

Bobil-tips

Hvor kan man stå?

Campingplasser er selvsagt en mulighet. Mange har egne områder tilrettelagt for bobiler. Samtidig viser det seg at bobilister ønsker seg frihet, mens eiere av campingvogn er mer stedbundne. Flere byer har egne områder i nærheten av bykjernen som er tilpasset bobiler, dette kan sjekkes på bobilplassen.no. Ellers gjelder Allemannsretten, men siden bobilen er et kjøretøy, må man holde seg til plasser der slik ferdsel er tillatt. Vanligvis er det ikke lov til å stå et slikt sted mer enn to dager, og man skal være 150 meter unna nærmeste bolig. Fricamping er normalt tillatt der det er plass, her må man bruke sunn fornuft.

Bobil i utlandet

Geir Holm sier at undersøkelser viser at 91 prosent av norske bobileiere bruker bilen til å feriere i Norge. Ønsker man å dra ut av landet, er det også mulig med fricamping i Sverige. I de fleste andre europeiske land er ikke det lov. Det har med sikkerhet å gjøre, på grunn av veipirater. Her er det campingplasser eller andre områder dedikert til bobiler som må brukes.

Husk fuktsjekk

Det er viktig å følge produsentenes råd om fuktsjekk av bobilen. Dette skal gjøres en gang i året, første gang tolv måneder etter anskaffelse. Sjekken skal gjøres hos et merkeverksted, og må gjennomføres dersom garantien skal virke.

Varianter

Den klassiske campingbilen: Oppsto med Volkswagen Transporter for over 50 år siden. Det er enkelt sagt en kassebil med campinginnredning, gjerne med et tak som kan slås opp. Disse bilene er ganske små og lettkjørte. De avgiftslegges som personbil, og er derfor i praksis uselgelige som nye i Norge.

Varebilkonverterte: Disse er litt større enn campingbilen, anses som fullverdige bobiler og kalles ofte for bybobiler. Her er det smart utnyttelse av plassen i varebilrommet som er knepet. Kan ha dusj og toalett. Som regel 2,05 meter brede, og mellom 5,5 og 6,3 meter lange.

Alkovebil: Opprinnelig det man forbandt med en bobil. Den har sovealkove over førerplassen, ofte køyesenger bak, og det som minner om en campingvogn bakover.

Halvintegrert: Har lavere påbygg over førerhytta. Tar utgangspunkt i en førerhytte og et chassis fra en produsent av nyttekjøretøy, mens påbygget er laget av en bobilprodusent.

Helintegrert: Her har bobilprodusenten laget hele karosseriet, mens bilen bygger på et chassis og drivverk fra en bilprodusent.

Luksusliner: Mer som en buss i størrelse. Er gjerne basert på lastebil-chassis og er i en høyere vektklasse.

Kilder: Campingportalen og Geir Svardal