Kultur

Et viktoriansk Valhall midt i London

Selv om de døde hersker på Highgate Cemetery, er Londons mest berømte gravlund et godt sted å være i live.

Det tok sin tid, men til slutt fant jeg ham - Highgates mest berømte borger. Gjennom buskas, tornekratt og forbi rad på rad med graver så preget av vær, vind og tid at navnene ikke lenger kan leses. Så plutselig, markert med en sprukken plakett omgitt av villnis og sølekaker, finner jeg det opprinnelige hvilestedet til mannen som delte verden i to: Karl Marx.

«Workers of all lands unite» står det risset inn i gull under det store, strenge og skjeggete ansiktet. I dag trekker monumentet hans flere tusen besøkende hvert år, på lik linje med berømtheter som George Eliot, Douglas Adams, Anna Mahler og ­Malcolm McClaren. Men til tross for populariteten er Highgate Cemetery en av Londons minst stressende «attraksjoner», der du selv på travle dager plutselig kan befinne deg alene i en stille skog av villnis og eføy.

 

Gjengrodd

Highgate Cemetery ble opprettet i 1839, da det ikke lenger var gravplasser nok til Londons voksende befolkning. Etter hvert ble Highgate et av hovedstadens mest fasjonable steder å gravlegges.

Omkring århundreskiftet var imidlertid etterspørselen etter ekstravagante begravelser og monumenter nedadgående. Dermed ble de 15 hektarene sakte, men sikkert dekket av et tykt teppe av vegetasjon.

Den helt spesielle atmosfæren har senere inspirert en rekke forfattere og filmskapere, og sies å ha vært et av utgangspunktene for Bram Stokers «Dracula».

- Atmosfæren er unik. Dette er en av London - og Englands - største skatter, sier Ian Dungavell, leder for organisasjonen som står for den daglige driften her på Highgate.

Det var ikke før Friends of Highgate Cemetery ble opprettet i 1975, at ting begynte å snu. Stiene ble ryddet, vandalene jagd ut. I dag er gravlunden offisielt anerkjent som en kulturskatt av stor historisk betydning. Allikevel lever den trolske stemningen i beste velgående.

- Det er viktig å bevare det som gjør gravlunden så spesiell. Den står som et mektig symbol på hvordan menneskeheten og våre monumenter en dag vil måtte gi tapt for naturens krefter, sier Ian.

- Dere beveger dere rundt i et historisk dokument, sier guiden Ross Howells, idet vi begir oss inn i labyrinten av engler og gravstøtter.

- Her ligger noen av de største personlighetene dette landet har sett. Mange har kalt det for et viktoriansk Valhall.

 

En pause fra storbyen

Den lille gruppen vår er stille. Kun sporadiske kameraklikk kan høres, ved siden av flaksende flaggermus og regnet som drypper fra et mosedekket kastanjetre. Dette er den berømte vestsiden av Highgate Cemetery, der gravlunden ble grunnlagt og de mest monumentale gravene kan oppleves på nært hold. I disse dager er deler av området så falle­ferdig og gjengrodd at det bare kan sees gjennom en timelang, guidet omvisning.

- Vi kunne ikke latt folk utforske det på egen hånd. Det er lett å gå seg vill, mange av gravstøttene sitter løst, og det kan være synkehull i bakken som vi ennå ikke har kartlagt, sier Ross.

Harry og Mary Jane Newcomb fra Portland, Oregon, er på ferie i London. Highgate er deres første stoppested.

- Hvorfor komme til en gravlund?

- Det virker kanskje litt rart, men hvor kan du ellers få et så direkte og autentisk innblikk i Londons fortid, spør Mary Jane.

- Det er som å ha vandret inn i en drøm. Det er fantastisk at steder som dette eksisterer utenom filmlerretet, og at du faktisk kan besøke dem.

Men selv om Highgate har tjent som et bakteppe for thrillere og monsterfilmer, er følelsen du får som besøkende den rake motsetningen av frykt og stress.

- London er et krevende sted å være. For meg er dette et etterlengtet fristed i et menneskelig kaos, hvor du kan finne freden og roen til å reflektere over livets store spørsmål, sier Ian. (NTB tema)

Mer fra Dagsavisen