Dødelig moro

Det er ikke bare mennesker som reiser. Språk reiser, mat reiser – og skikker reiser. En av de siste skikkene som har reist til oss og etablert seg med massiv styrke de siste årene, er halloween, den amerikanske allehelgenstradisjonen. Og jammen har vi begynt å spise kalkun også. Og i år får heksene, vampyrene og gresskarmennene selskap av fargerike, morsomme calaveras, de kunstferdig malte hodeskallene fra Mexico, som gliser makabert til oss, og løftet splatter-tradisjonen til en anelse mer estetiske høyder.

[ Les også: Slik blir framtidens hoteller ]

If you can´t beat them, join them. Har du unger, er det umulig å stå imot. Og visst er det jo moro! For vi over tolv er også blitt bitt av vampyrbasillen. Mamma synes også det er kjempegøy å kle seg ut som et Frida Kahlo-skjelett, eller en skummelsexy heks, og feire «hello-wine»! Og far kan leve ut sin indre Frankenstein. Du vil garantert møte flere av dem når du traver gjennom byen på tirsdag, mens de virrer mellom alle restaurantene som feirer De dødes dag, pyntet med gitarspillende mexicanske skjeletter, så de kan selge tirsdagstaco så det lukter svidd. Men tacoene kommer med en blodig bismak.

De dødes dag, eller rettere sagt dager, er opprinnelig en stemningsfull, rituell mexicansk feiring, der mexicanerne lager vakre husaltre og tenner lys foran bildene av sine døde, som de samles for å minnes – gjerne med både én og to flasker tequila innabords. Både hjemme – og på kirkegårdene. Skikken har røtter i katolske allehelgensdag-tradisjoner – og i de gamle aztekernes og mayaenes kulturer. De beholdt gjerne fiendens hodeskaller som trofeer, og likte å «pynte» med dem, for å avskrekke naboene. Dødens dame, aztekergudinnen Mictecacihuatls ånd, lever også videre gjennom den ikoniske, hattepyntede skjelettmadammen La Catrina, som ble oppfunnet av den kjente mexicanske satirekunstneren Jose Guadalupe Posada rundt 1911, som et spark til den dobbeltmoralske borgerklassen. Og det er nettopp hun som er opphavet til den fargerike hodeskalle- og skjelettmoten som herjer halloween-uka i år.

[ Les også: Templer for moderne arkitektur ]

I Mexico feires de døde tre dager til ende. 1. november minnes «de uskyldige døde», barna som er gått bort. 2. november minnes alle som har dødd på en «vanlig» måte. Men stadig flere mexicanere må tenne sine lys også den 3. november – dagen som er dedikert dem som døde på brått og voldelig vis. Og dem blir det stadig flere av. Ifølge Det internasjonale instituttet for strategiske studier er Mexico nå det nest mest voldsherjede landet i verden, med mer enn 23.000 drap i fjor, bare toppet av krigsherjede Syria. Og verre er det blitt. Ifølge offisielle kilder, var juni i år den mest voldelige måneden på 20 år, med 2.234 drepte. I tillegg kommer mer enn 30.000, flesteparten unge, som er meldt forsvunnet i 2016. Mange av ofrene er kvinner, som kidnappes, tortureres og misbrukes på måter som får Jo Nesbøs snømenn til å framstå som pusekatter.

Flere internasjonale institusjoner peker nå på Mexico som en «feilet stat», der voldelige, kriminelle og militariserte narkobander i praksis har tatt kontrollen over store deler av landet. Både direkte og indirekte, gjennom korrupte myndigheter. De kan ikke lenger kan tilby store deler av befolkningen verken grunnleggende beskyttelse eller rettssikkerhet. Det gjelder også for mediene. Det er snart bare i utenlandske aviser, som spanske El Pais, at man kan lese om hele landsbyer og hele slekter – tanter, brødre, bestemødre, kusiner og barnebarn, som er tatt av dage på bestialsk vis – som hevn fordi noen tystet. Funn av massegraver der man finner opptil hundrevis av lik, får ofte knapt en notis! Årsaken er at journalistene selv ikke vil risikere å havne i dem. Hittil i år har ti journalister blitt drept, noe som gjør landet til verdens aller farligste for yrkesgruppen. Månedlig legges derfor aviser og medier ned. De som fortsetter, bedriver utstrakt selvsensur. Innholdet må ofte «godkjennes» av de lokale bandelederne.

Imens fortsetter dødskultene å vokse. Både den morsomme, halloweenvarianten – men ikke minst også kulten omkring Nuestra señora de la Santa Muerte, «vår hellige døds beskytterinne», ofte personifisert som en kappekledd skjelettfigur med eller uten ljå, som er så langt fra noen festlig halloweenfigur som du kan komme. Hun er leiemorderne, politiet, soldatenes og narkobandenes «helgen». Derfor er det all grunn til å grøsse på ekte, når hun nå dukker opp på en Nille-butikk nær deg.

Les også: Slik unngår du å havne i feriebudsjettfellene