Annonse
Er det egentlig bærekraftig å stse massivt på asiatisk turisme i Norge? FOTO: CHRISTINE BAGLO

Den bærekraftige turismens år

KOMMENTAR: 2017 er FNs år for bærekraftig turisme. Men foreløpig er det den økonomiske bærekraften som blir langt mer vektlagt enn miljøaspektet.

Annonse
Reise

 

Rundt to tredjedeler av lavvannskorallene på den nordlige, uberørte delen av Great Barrier Reef er nå dødt, på grunn av uvanlig varmt vann. Og store deler av «Syden» er rett og slett blitt FOR varmt store deler av sommeren, så varmt at tusenvis av mennesker har omkommet under de rekordsettende hetebølgene de siste årene. I november kom den foruroligende beskjeden om fra ledende klimaforskere at vi allerede kan ha nådd – og kanskje til og med gått forbi – det kritiske 1,5 graders målet. Klimaet er endret. Og endrer seg fortsatt.

1,2 milliarder turister krysset landegrensene i fjor. I de ni første månedene i år reiste 956 millioner turister utenlands, fire prosent og 34 millioner flere enn i samme periode i fjor. Den store elefanten i turistjubelrommet er selvfølgelig at mye av denne turismen er en svært lite bærekraftig. Vi flyr gjerne halve kloden rundt, til priser som på ingen måte speiler miljøproblemene som ligger i igjen i fartsstripene, og med en framtidig kostnad som vi muligens aldri vil kunne betale. Ifølge en fersk prognose fra Den internasjonale flyorganisasjonen IATA, vil antallet flypassasjerer i verden fordobles innen år 2035, til svimlende 7,2 milliarder.

Les også: Det kan bli for mange turister - også i Norge

Det bygges også stadig flere cruiseskip. Sju nye megaskip bare i år med 18.500 senger, og mange seiler i til dels svært sårbare farvann. Cruiseturisme er en av de mest forurensende ferietypene du kan velge. Og det bygges årlig tusenvis av hoteller på strandkanter som kanskje om få år er borte på grunn av at havnivået stiger, eller blir truffet av ekstremt kraftige orkaner som vil komme stadig hyppigere. Egentlig er hver «sydentur» en flytur med Titanic.

På den andre siden er turismen en av verdens viktigste arbeidsgivere. En av elleve arbeidsplasser på kloden er relatert til reiseliv. Næringen er også en av de beste på å gi arbeid til kvinner, og for å redde mennesker ut av fattigdom. Turisme er også blitt en av de økonomiske hovedpulsårene i en rekke land, og hadde det ikke vært for safarituristene, hadde statistikken over verdens ville dyr sett betraktelig dystrere ut enn den gjør i dag. Også i Norge hadde det vært langt færre lys i husan i fjordarmene og i nord, om det ikke var for turistene.

Bærekraft skal også være en grunnleggende målsetting for all reiselivsutvikling i Norge, ifølge den nasjonale reiselivsstrategien fra 2012. Men hva bærekraft egentlig innebærer, er det svært delte syn på, ifølge forskere som har sett på hvordan bærekraftsbegrepet er implementert i ulike lokale reiselivssatsinger på Vestlandet. Funnene deres tilsier at økonomisk bærekraft ofte blir vektlagt mer enn hensyn til miljøet. Og at også politikere og de ulike departementene vektlegger ulike aspekter ved bærekraftsbegrepet.

Les også: Miljøvennlige cruisebåter

Bærekraftsforpliktelsen handler også om at vi må tørre å ta en del tøffe diskusjoner. Det er derfor svært gledelig at en del av de største aktørene i norsk reiseliv, som Fjord Norges direktør Kristian Jørgensen, går i bresjen og i klartekst sier at cruiseturismen må reguleres bedre, at vi må slutte å telle antall turister, men heller fokusere på å tiltrekke oss «riktige» type turister, som har et lettere miljøavtrykk og tyngre lommebok.

Han mener også at vi må vurdere om det er klokt å satse massivt på asiatisk turisme, som boomen av kinesere som typisk kommer på svært korte besøk med lange transportstrekk, og bruker penger på importerte luksusvarer. Bare i oktober var det en økning i antallet kinesiske hotellgjester på 34,1 prosent. Et av norsk reisebransjes yndlingssitater fra møter med kinesiske turoperatører er når de spør dem: «Hvor mange kinesere tror du at dere kan sende til Norge?» «100.000», svarer kineseren. «Wow, fra hele Kina?» «Nei, fra meg!». Mye kan nemlig endres veldig fort, når Norge nå er «OK to go» igjen etter isfronten etter fredsprisutdelingen til Liu Xiaobo. Men er det bærekraftig? Og bør vi nordmenn virkelig ha som vane å reise på to ukers badeferie i Thailand hvert år? Slike ting bør vi diskutere ekstra heftig og begeistret i år.

Annonse