Kultur

Bergtatt i Dolomittene

Fyyyyyy filler´n! Det er ikke bare Norge som har flotte fjell! Bli med på vandring i Val Gardena, treskjærernes og murmeldyrenes rike.

Bilde 1 av 9

Svosj!

Fem minutter, og vips har vi jukset litt, og er allerede oppe på det bare, brede fjellplatået ovenfor landsbyen Ortisei.

Min indre toppluenordmann protesterer et øyeblikk bitte litt på slik estravagantisme, men blir effektivt målbundet når det himmelske paradiset vi nettopp er løftet opp i, åpenbarer seg i all sin prakt: Dolomittene!

– Wooooooow!

Solsnø

Som et eget univers av abstrakte skulpturer stikker den mange millioner år gamle korallbunnen opp fra fortidshavet, i form av rå, egensindige og karrige klippetopper. Snøen, isen og vannet har vært kunstnere, som har filt og formet, med vindens årringer.

Egentlig skulle det ha vært grønt her oppe fremdeles, men himmelgudene har feiret vår ankomst med årets første – premature – snøkanonsalutt, og med det sørget for skiføre to måneder før normalt.

Heldigvis har snøen sunket kraftig sammen i løpet av natten, godt hjulpet av beliggenheten på Tyrols solside, noe som sørger for 300 strålende dager i året.

Det gjør høyfjellsplatåene både vandrebare og påskeaktig vakre, der de liksom ligger og duver som glitrende isflak i et hav av grønne daler.

Ikke bare vintersport

Det er jo egentlig sånn jeg har sett det for meg også: Menn i røde og blå kondomdresser som suser ned snødekte bakker og skåler i «seierssjampis» under enorme sponsorbannere. Men Val Gardena er langt mer enn bare et stilig vintersportssted som flimrer forbi på sportsnyhetene. Hundrevis av kilometer med velbegåtte og merkede stier svinger seg fram i det svært varierte terrenget. 13 heiser gjør dessuten herligheten mer tilgjengelig for oss som foretrekker koseturer som går mer bortover og nedover, enn oppover.

Les flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseseksjon

Slapp´a med grappa

Men det er mange muligheter til å gå skikkelig oppover også. Vår danske følgesvenn får et – ikke så underlig – anfall av panikkangst på vei opp den stupbratte og isglatte sjakten Panas Wind Gap, som med nød og neppe slipper oss gjennom det sabeltannede fjellpasset som stenger veien til Seceda-platået. Vi er også egentlig ganske glade for at vi denne gang lyttet til vår indre pietist, og ikke fulgte den lokale vandreguidens råd om å ta et glass grappa på hytta vi besøkte på vei opp («Det er jo så sunt, du får løsnet hoftene og går mykere i svingene!»).

Vel oppe er det nok en gang som å befinne seg i et kapittel av «Ringenes Herre», eller et annet episk storverk; det er bare filmmusikken (og tidenes kjekkas) som mangler. Heldigvis mangler også den lokale, populære trekkspill-tjoheien, som gjerne handler om napoleonskrigene og sånt, og som enkelte av fjellhyttefolkene er så glade i.

«Posh» fjellutfart

Noen hundre meter bortenfor venter et enda mer unorsk panorama: «middelhavsposhe» solsenger og iskaldt glass prosecco i Galdhøpiggenhøyde, samt et noe mer kjent syn: utrolig møkkete menn. Med like møkkete mountainbikes.

Mange står parkert utenfor Baita Sofie-hytta, som er en av de fineste i fjellene her, med en beliggenhet som du lett kan dåne i solsengen av.

– Bestemoren min startet med servering her på 1960-tallet, og jeg og søsteren min vokste opp her. Jeg pleide å kjøre ski ned til skolen. Det var ikke alltid like gøy, sier den sympatiske hytteverten Markus Prinoth, som serverer nydelig, hjemmelagd pasta og fjellurteduftende lammekoteletter.

Og har 350 viner i kjelleren.

Vilt og mildt

For det deilige med Dolomittene er at det ikke bare er skikkelig vilt, men også skikkelig mildt, trivielt og kosekulturelt. Det er aldri langt til neste turisthytte, som drives av lokale familier som tilbyr knödel og hjemmelagd pasta med spinat. Og høysnaps!

En del har fortsatt buskap, så på fjellvandringene lyder det gjerne i liflig mekring, rauting og bjelleklang. Her og der gumler også noen lamaflokker på gule, velstelte gressvoller på Alpe di Siusi, Europas største høyfjellsplatå, mens murmeldyrene lurer i buskene.

Du går riktignok ikke helt alene på de mest populære stiene her, på Seceda-platået, rundt Sassolungo og Sella-gruppen, spesielt ikke i juli og august. Men det finnes også alternativer for deg som vil gå litt mer for deg selv.

Trespråklig autonomi

Overalt har du utsikt til Sassolungo, dalens himmelstormende, mytiske fjell, som ruver 3.181 meter opp i luften. Fjellklippen kalles også Langköfel og Saslonch. De drøye 10.000 innbyggerne i Val Gardena er nemlig trespråklige, og snakker både italiensk, tysk og minispråket ladin, som utelukkende tales i Dolomittene. 90 prosent av innbyggerne i Val Gardena har ladinske aner, og ungene lærer alle tre språk på skolen. Regionen har også fått en egen autonom status, som gir dem større grad av selvstyre.

– Derfor er det mye lettere for oss å gjennomføre ting. Vi slipper mye tungvint byråkrati, som i resten av Italia, og for å få jobb i det offentlige, må du kunne ladin, forteller Cristina Demetz, som er kommunikasjonsansvarlig på byens turistkontor.

Rådyrt for utlendinger

Og skulle du tenke, som sikkert svært mange har tenkt, at her hadde det vært supert å ha hatt et lite feriested, kan du like gjerne slutte å drømme. Prisene for ikke-lokale starter, ifølge Demetz, på 18.000 euro kvadratmeteren(!).

– Dette har holdt russere og andre utlendinger unna, og gjør at byen fortsatt syder av lokalt liv, hver dag hele året, påpeker hun.

I motsetning til flere andre vintersportssteder i Alpene, som ofte er halvtomme utenom høysesong.

Lokale drivere

I Val Gardena finnes det heller ikke noen Starbucks eller McDonalds – og heller ingen store internasjonale hotellkjeder.

– De fleste hotellene og pensjonatene er familiedrevne, i likhet med restaurantene og fjellhyttene, forteller Demetz.

Det gjør det til en ekstra trivelig opplevelse å vandre rundt i de tre små landsbyene Ortisei, Santa Cristina og Selva, som ligger spredt ut i den 25 kilometer lange dalen. Historien her er også dramatisk – området har i mange år vært dratt mellom Tyskland, Østerrike og Italia, før det etter første verdenskrig ble Italiensk.

Treskjærernes dal

Mellom de tradisjonelle, blomsterkassebugnende tyrolerhusene finnes det også mange oppsiktsvekkende kråkeslott med tårn, spir og multifargede takstein. Dette er de gamle, rike treskjærerfamilienes boliger.

– Det var lange vintre i gamle dager, og folk fikk tida til å gå ved å spikke ut leker, redskaper og figurer i det myke, fine cembrafurutreet som vokser her, forteller treskulptør Roland Perathoner.

Etter hvert spesialiserte mange av dem seg på å lage kristuser, madonnaer og andre religiøse figurer, noe som førte til en økonomisk oppgangstid i dalen på 1800-tallet.

– I dag er det kanskje rundt 100 som livnærer seg av dette fortsatt, og vi har en egen kunstskole. Lavere etterspørsel etter religiøse objekter gjør at mange av oss nå også satser på et mer moderne uttrykk. Flere er nå representert i store gallerier i New York og Venezia, sier Perathoner, som er en del av kunstnerfellesskapet UNIKA, som har et eget utstillingslokale i dalen.

Spa deg ned i tide

Velduftende er det også. Den myke, kvaeaktige lukten brer seg ut fra de mange små treskjærersjappene som kanter gatene, og blander seg med dampen og eukalyptuseimen fra de mange spaanleggene som hører til hotellene her.

For etter en hel dag i fjellet er det helt perfekt å duppe i et varmt, deilig utebasseng under bomullsskyene, mens mørbankede lårmuskler får hvile.

Og jammen dukker det ikke opp en supermåne også.

Dagsavisen var invitert av Val Gardenas turistkontor.

Turtips

Det finnes et utall merkede turer, fra svært enkle til krevende. Du kan haike opp til høyfjellsplatåene med en av de 13 heisene som går daglig i sommersesongen, fra starten av juni til begynnelsen av oktober. Noen stier kan bli svært folksomme i feriemåneden august. Heiskort koster fra 60 euro for tre dager, og rundt 5-13 euro per enkelttur. Sykkeltransport koster rundt fem euro per tur.

Tre turforslag

  • 1. Ta kabelbanen opp fra Ortisei til Resciesa, og følg platået via Brogleshytta og bratt opp fjellpasset til Secedaplatået. Her kan du nyte lunsj på Sofiehytta, og herfra kan du gå videre eller ta gondolbane ned til Ortise eller Selva.
  • 2. Tur rundt Sassolungo-gruppen. Start ved P-plassen på Passo Sella. Herfra er det flere alternativer: Du kan følge solsiden forbi massivet og gå videre over høyfjellsplatået Alpe di Siusi, og videre til Gondolbanen ved samme navn som tar deg ned til Ortisei. Eller du kan ta gondolbanen opp til den fantastiske turisthytta Toni Demetz og gå gjennom massivet og videre til en av landsbyene. Eller du kan gå hele veien rundt fjellet og for eksempel ta gondolbanen opp/ned fra Selva/Ciampioni.
  • 3. I år ble det lansert en ny 5 dagers trekkingrute, Val Gardenas Krone, som går fra Passo Gardena via Bramberg Hut og Alpe di Susi, Ortisei og tilbake.

Mer fra Dagsavisen