Afrikas elefanter i fare

I Afrika kan landlig idyll fort forvandles til et drama. Jeg er på walking safari i Botswana. Fire erfarne safariguider, samt storviltjegeren Kobus Lubbe, bevæpnet med en solid magnum rifle, er mine voktere.

For bare noen sekunder siden var Lion Island ren harmoni - drivende skyer, grasiøse akasier. Bortsett fra noen spredte treklynger, hadde vi full oversikt over den åpne savannen rundt oss. Trodde vi. Vi hadde jo vært så vaktsomme, gått sakte og foroverbøyd, for å saumfare gresset omkring oss for skjulte løver.

Kanskje var det derfor at vi for sent la merke til den fullvoksne hannelefanten, utstøtt fra sin flokk og nå på jakt etter noen å hevne seg på. Den er 30 meter unna.

Lubbe løfter blikket, deretter riflen:

- Gå! Ikke løp. Fort! hveser han.

Hannen gjør et utfall, med de digre ørene som utspente seil. Lubbe står som plantet i jorden. Rører ikke en muskel. Giganten nøler, bråstanser. Før den lusker av gårde med et trompetstøt. Først da husker jeg å knipse et bilde.

Blodig konflikt

Det er ikke fotosafarier som truer Afrika storvilt. Snarere tvert imot. Økoturismen bidrar til å holde liv i kontinentets ettertraktede fotoobjekter. Problemet er Asias umettelige etterspørsel etter støttenner og neshorn. En raskt økende middelklasse, anført av Kina, er villig til å betale mer for neshorn enn gull, til tross for at jakten er illegal.

Konflikten er en ulik, voldelig kamp der organisert kriminalitet utnytter afrikansk fattigdom og utstrakt korrupsjon. Den tiltakende utryddelsen av elefant og neshorn bærer stadig oftere kjennemerket til organisert kriminalitet. Både mitraljøser, landminer, helikoptre og håndgranater tas i bruk under massakrene som finner sted i bushen.

- Elefanter kan være utryddet i Sentral-Afrika i løpet av det neste tiåret, sier generalsekretær Nina Jensen i Verdens naturfond (WWF) til medlemsbladet Verdens Natur.

Elefantmannen

WWF har lagt stort press på Asias myndigheter, framfor alt de kinesiske, for å sette en stopper for den fatale utviklingen.

Tegn tyder nå på at omverdenen er i ferd med å våkne. I Hongkong, en hyppig brukt transitthavn for den illegale handelen, gikk for en måned siden 28 tonn elfenbein og neshorn opp i røyk. Verdi: 400 millioner kroner. Lignende aksjoner har også nylig funnet sted i USA, Filippinene, Frankrike og Togo.

Norske Petter Granli og hans kone, den verdenskjente elefant-eksperten Joyce Poole legger ned et stort og viktig arbeid globalt for å øke oppmerksomheten omkring det blodige dramaet som utspiller seg på savannen gjennom organisasjonen Elephant Voices. De har nå jobbet i tolv år med forsknings- og verneprosjekter i flere land.

På en snartur innom Norge forteller Granli at elefantmassakrene som pågår truer turismen, arbeidsplassene og biodiversiteten.

Terrorgrupper involvert

- Vi ser liten vilje i Kina til å begrense den ulovlige handelen. Nå har dessuten terrorgrupperinger som al-Qaida også involvert seg i dette, og dreper elefanter for å skaffe seg inntekter og våpen, sier han.

Ifølge BBC håves det inn nærmere fem millioner kroner i måneden på det som er kalt en militarisering av Afrikas storviltjakt.

For litt siden skapte en auksjon i Texas store overskrifter verden over. En styrtrik storviltjeger betalte 350.000 dollar for å plaffe ned et neshorn i Namibia. Gemyttene roet seg noe da det viste seg at inntektene var øremerket for vern av bestanden. Debatten om vern av Afrikas storvilt er komplisert, og store økonomiske og økologiske interesser står i steil konflikt med hverandre. Granli tror imidlertid ikke at dette er veien å gå.

Bør ødelegges

- Konsekvensene av troféjakt kan være at storviltjaktens popularitet øker, noe som fører til at kostnadene med å beskytte dyrene øker langt mer enn inntektene fra en eventuell jakt, sier Granli, som støtter ødeleggelse framfor salg av beslaglagte elfenbein- og neshornlagre

- Enkelte land sier at de må omsette elfenbein for å finansiere vern av elefantbestanden. Men å tillate salg av lagret elfenbein har hittil kun stimulert etterspørselen, påpeker Granli.

Sør-Afrika hevdet at de hadde full kontroll over sine neshorn- og elefantbestander.

- Men i fjor ble mer enn tusen neshorn drept av krypskyttere, sier han.

Fremdeles håp

Ødeleggelse av beslaglagt elfenbein er tillatt ifølge Convention on International Trade in Endangered Species (CITES). Også Kina har undertegnet traktaten. Landet påstår at de gjør hva de kan. New York Times rapporterer derimot at kinesiske myndigheter fremdeles bedriver lobbyvirksomhet for færre restriksjoner på elfenbeinssalget, og at lite vil skje før Kina forbyr handelen. I dag omsettes elfenbein i et hundretalls private forretninger, mens utskjæring av råmaterialet foregår på 37 statseide verksteder.

Granli er overbevist om at dersom ikke etterspørselen reduseres globalt, blir villdyrenes situasjon ytterligere forverret.

Men er det fortsatt håp? Ja. Europa var for eksempel før i tida det største markedet for produkter laget av truede dyrearter.

Granli forteller at et raskt økende antall safariaktører også bidrar til vern av Afrikas ville dyr, og i randområdene ved Masai Mara er samarbeidet med lokalbefolkningen svært tett.

Safariturister kan derfor også spille en rolle, ved å velge miljøbevisste tur- og campoperatører som er engasjert i vern og betaler sine guider bra nok til at krypskyting ikke frister. Her, som andre steder, har flere tidligere krypskyttere fått seg jobb som viltvoktere.

Botswana er et av landene i Afrika som har relativ god kontroll på sin villdyrbestand. Høy pris og et lavt antall besøkende, er formelen som sikrer gode inntekter og holder korrupsjonen i sjakk.

reiseliv@dagsavisen.no