Yrkesfag gir mange muligheter

1. mars er fristen for å søke skoleplass på videregående. Et helt kull 10.-klassinger er i disse dager i tenkeboksen over hva de skal velge. Er det doktor? Elektriker? Lærer? Valget man tar nå kan få konsekvenser for resten av livet.
Ett av de vanligste valgene er videregående utdanning med studiekompetanse som åpner for høyere utdanning, men også yrkesfag kan åpne for like mange yrkesmuligheter senere.
– Du kan ta yrkesfag og studiekompetanse samtidig. Vil du bli lege eller ingeniør, så kan du ha yrkesfag i bunnen. Da får du en kompetanse som er etterspurt i form av praktisk erfaring, sier rådgiver ved Holmlia skole, Ole Nicolai Høivik.

Velger bort yrkesfag

Likevel er det fortsatt foreldre som ikke har oppdatert kunnskap om skolevalg.
I en undersøkelse utført av NHO svarer 17 prosent av foreldrene at de er enige i denne påstanden: «Har man først valgt yrkesfag, er det vanskelig å bli noe annet om man skulle angre». Men dette stemmer ikke med virkeligheten.
– Det er synd om den infoen du baserer ditt valg på, er feil. Litt for mange foreldre har det inntrykket at den akademiske veien er den eneste rette, spesielt i Oslo, sier Høivik.
Han er samtidig klar på at det ikke er så lett å holde seg oppdatert og manøvrere i jungelen av skolevalg.

Flere endringer

Det er tolv linjer å velge blant og omtrent 165 yrker.
– Det er mye som skjer i utviklingen av videregående utdanning og generelt på utdanningsfronten, og mye har forandret seg siden foreldrene selv gikk på skolen. Også for oss rådgivere er det mange nye regler å sette seg inn i, sier Høivik.
Han forteller om et foreldrepar med en datter som søkte videregående skole for fire år siden. Når familien nå igjen skal velge skole for et annet barn, er det mye som er nytt.
– Vi kan nesten ikke forvente at foreldre har satt seg inn i det. Samtidig synes jeg foreldre bør engasjere seg like mye i skolevalg som de gjør i lekser. De kan legge til rette for sine barn og snakke med dem. Det finnes for eksempel mye informasjon på nettet, sier Høivik.

Krever studiekompetanse

For å studere på universitet eller høyskole trenger du generell studiekompetanse. Det kan du få etter å ha bestått disse treårige utdanningsprogrammene: idrett, musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon, eller studiespesialisering.
Du kan også gå videre til høyere utdanning om du har fullført to år med yrkesfag og ett år med påbygging så du oppnår generell studiekompetanse, eller du kan fullføre en treårig yrkesfaglig utdanning med fagbrev og så ta ett år påbygging. I det siste tilfellet vil utdanningsløpet totalt ta fire år.
Om du vil bli lege, veterinær, ingeniør eller andre studieretninger som krever realfag, må du sørge for å velge avansert matematikk, kjemi og fysikk som en del av den videregående utdanningen.
I tillegg finnes det en rekke studier ved høyskoler og universiteter som har åpnet for søkere med fagbrev. Opptak til Y-veien krever som hovedregel at du har yrkesfaglig utdanning og relevante fagbrev for utdanningen som tilbys. Dett er særlig aktuelt med Y-veistudier innen realfags- og ingeniørutdanninger. Det første året i slike ingeniørstudier har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen.

Foreldre om yrkesvalg

Et yrke der man tjener godt er viktig for å ha et godt liv

Helt enig 6 %

Delvis enig 44 %

Helt uenig 18 %

Delvis uenig 32 %

Dagens unge har et stort press på seg fra foreldrene til å velge yrker med høy status

Helt enig 16 %

Delvis enig 54 %

Helt uenig 5 %

Delvis uenig 25 %

Har du ambisjoner på vegne av ditt barn?

Ja, veldig 5 %

Ja, litt 33 %

Ja, men de holdes privat 20 %

Nei 42 %

Har dere diskutert yrkesfag som karrieremulighet hjemme hos dere?

Ja 75 %

Nei, vi vurderer kun studieforberedende fag 16 %

Nei, vi diskuterer ikke karrieremuligheter 10 %

KILDE: Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for NHO Yrkesfag.Et landsrepresentativt utvalg på 1338 personer har svart på den elektroniske spørreundersøkelsen