Vi kaster mindre

Oslofolk kildesorterer mer og kaster mindre enn noen gang, men er litt for glade i restavfallsposen. Dette er blant funnene i Renovasjonsetatens årlige avfallsanalyse.

Hett tema

Matsvinn er et hett tema nasjonalt og internasjonalt. Avfallsanalysen har de tre siste årene også tatt for seg hvor mye spisbar mat vi faktisk kaster i Oslo.

Årets analyse viser at det totale matavfallet går ned, men at om lag 30 prosent av maten som kastes kunne vært spist. I snitt kastes 24,5 kilo nyttbart matavfall per innbygger i år.

– Om folk ikke er så nøye på datostemplingen, og spiser mat som har gått ut på dato i stedet for å kaste den, vet vi ikke. Men Oslo kommune har lenge jobbet med folks holdninger på dette. På melkekartongen står det nå «best før, men også god etterpå». Så det er tydelig at også produsentene er opptatt av å få ned matsvinnet, sier kommunikasjonsrådgiver i Renovasjonsetaten, Jørgen Bakke Fredriksen til Dagsavisen.

– Mer bevisstgjøring rundt matlaging og matvarehandling er nok også en årsak til at det kastes mindre, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Restavfall

Oslos befolkning har også blitt flinkere til å ikke kaste farlig avfall i restsøpla.

I år vil hver Osloborger kaste 1,4 kg farlig avfall/EE-avfall i restavfallet.

– Farlig avfall har holdt seg stabilt de siste årene, mens glass og metall og EE-avfall ser ut til å ha en nedadgående trend. Den totale mengden avfall i kilo per innbygger per år går også jevnt nedover, fra 193,8 kg i 2013 til 176,1 i 2017. Dette er positive trender vi er godt fornøyde med, og det viser at gode holdninger og vaner setter seg over tid og stadig utvikler seg, sier Bakke Fredriksen.

Den store utfordringen for Renovasjonsetaten er restavfallsposen.

– Fortsatt er det bare en tredjedel av avfallet i restavfallsposen som er riktig, sier Fredriksen.

– Kritisk

Sammensettingen i kildesortert avfall, viser at over en tredjedel er matavfall, over 10 prosent er plast, og drøyt 13 prosent er papp, papir og kartong.

– Feilsortering i restavfallsposen er en kritisk faktor. Alt restavfallet går rett til forbrenning. Derfor vil store mengder med potensiell biogass og biogjødsel og gjenvunnet plast, også i 2017, gå opp i flammer, sier kommunikasjonsrådgiveren.

– Vi finner også for eksempel farlig avfall, tekstiler og glass- og metallemballasje i restavfallet. Dette skal sorteres andre steder, sier han.

I Oslo er det cirka 330.000 privathusholdninger, med omtrent 58.000 standplasser/hentesteder.

Hvert år foretas det rundt seks millioner tømminger i Oslo. Det tilsvarer 112.000 tømminger per uke.