Annonse
Det var ny rekord i tidlig avsluttet bystyremøte i kveld. Før sju var det ferdig. Oj!

Vent, hva, er vi ferdig alt?

EN SLASK PÅ RÅDHUSET: Bystyremøtet onsdag kveld var årets raskeste. Men det var kjedelig for det, altså.

Annonse
Oslo

«Ja, da er det bare en ting ting til til dagsorden», sier ordfører Marianne Borgen etter at hun har ropt opp alle bystyrerepresentantene i Oslo og forsikret seg om at de har funnet riktige seter.

Varaordfører Khamshajiny Gunaratnam er nemlig på reise. Så ordføreren trenger en vikar i jobben som sin høyre hånd. 

Men da hun skuer bortover mot vestre del av bystyresalen, faller jernteppet ned for byens ordfører, og hun er ute av stand til å huske den tidligere byrådslederens navn.

Det kunne vi vel alle ønske i blant. Men i dag var det Marianne. 

Og dermed var årets nest siste bystyremøte i gang. 

 

Som alltid startet det med spørretime. Men det er som om jeg har havnet i en annen by, siden forrige møte. I oktober var Boligbygg-skandalen på alles lepper. Alt var stort. Alvorlig. Skandaløst. I dag var intet tema for smått til å få en plass i solen. Eller i bystyresalen, da. Hvilket skulle bevises:

– Ordfører, jeg så på Brennpunkt på NRK i går kveld, begynte opposisjonsleder Eirik Lae Solberg. 

Det er omtrent som når presten åpner dagens preken med hva som skjedde han på vei til kirken. Ikke et godt tegn.

Dessuten var det vanskelig å høre hva som ble sagt. Det var så mye støy fra mikrofonanlegget. Heldigvis sneik Maren Malthe-Sørenssen seg fram for å be vikarvaraordfører Rune G om å skru av den mikrofonen som ikke var i bruk. Heldigvis ba varaordføreren ordføreren om å fikse det. Og heldigvis ba ordføreren sekretariatslederen om å fikse det. Og etter det lille dominospillet på ordstyrerbordet var all ting tilbake til det gamle, og feedbacken var like plagsom.

Men det var ikke så farlig at opposisjonslederen ikke hadde lyd på mikrofonen, for han spurte mest om ting som «Ordfører, hvordan har byrådslederen tenkt å gjenreise byrådets troverdighet etter dette?»

Hvorpå byrådslederen svarte ting som «Jeg hører at opposisjonslederen ikke lytter til de svarene jeg gir», men det var jo ikke rart, da det fortsatt var mye tull med lyden. 

Dessuten var det lydsjekk til ett eller annet stort arrangement i storsalen på Rådhuset. Og på rad fire satt Elvis Chi Nwosu fra Arbeiderpartiet og knitret med Marianne-drops. Muligens i en subtil hyllest av ordføreren. 

 

Neste spørsmål var fra Camilla Wilhelmsen fra Fremskrittspartiet. Hun var rasende over at tok så lang tid å få godkjent publikumsplasser i flerbrukshallen ved Ekeberg Skole. Både Plan og bygg, og Idrettsbygg og ditt-bygg og datt-bygg måtte involveres før noen enkle tribuner kunne komme på plass.

«Skal det være så vanskelig for idretten å utfolde seg i Oslo? Hva vil byråden gjøre?» Wilhelmsen var tydelig opprørt.

Byråd Hanna E. Marcussen svarte. men jeg er ikke sikker på om hun var bevisst sarkastisk, da hun forklarte at hun bare kunne svare om det var en reguleringssøknad, eller var det dispensasjonssøknad, andre spørsmål måtte eventuelt rettes til en annen byråd. Hvorpå Camilla Wilhelmsen fåmælt bare kunne antyde at det ikke egentlig var en permanent tribune og dessuten var det jo idrettsbygg som måtte søke, for det kunne ikke idrettslaget gjøre og ... Vel, før spørsmålet var ferdig besvart var det åpenbart for de fleste at den tribunen neppe blir satt opp på denne sida av Norway Cups 150-årsjubileum.

 

Vi kom til sak 313. Et innbyggerforslag som går ut på å stoppe alle nye planer om bompenger i Oslo. Marianne Borgen tok ordet, ordføreren er nemlig også sjef for Forretningsutvalget, som håndterer innbyggerforslag. 

Marianne Borgen foreslår å avvise sak 313, fordi et helt likt innbyggerforslag har vært tatt opp tidligere i år. Med det resultat at det ble enstemmig avvist.

Carl I. Hagen tar ordet for å påpeke at Frp faktisk støttet det forrige innbyggerforslaget. Men han er nå enig i å avvise dette, selv om han egentlig er for, fordi det har vært oppe før.

 

Neste: Sak 314. Dagens merkeligste innbyggerforslag, som foreslår at Oslo kommune skal avgi areal i Ole Deviks Vei 26. Du skjønner, kommunen leier et lager der som brukes til valgmateriell, stemmeurner og skillevegger og sånt. Men siden Matspecialen, som har lager rett ved siden av og trenger mer plass, har lagt merke til hvor lite Kommunelageret er i bruk, har de tydeligvis fått en haug med folk til å skrive under på at kommunen bør gi lageret sitt til Matspecialen. 

Bystyrets svar ble vel omtrent som følger: Øhh, nei.

 

Så, 316. Revidert reglement for bydelene. Dæven, de er flinke til å få ting til å låte kjedelig, disse politikerne. Her er det flere ting. Veldig mye i bydelene avgjøres i bydelens Arbeidsutvalg (forkortes AU) i stedet for i selve Bydelsutvalgene (BU). Dette er dumt fordi: Folk som kommer på BU-møter skjønner ingenting fordi alle politiske debatter allerede er tatt i AU. Folk som er valgt inn i BU ikke er valgt inn i AU, og dermed så blir det færre som får være med å bestemme. Og sånne ting. På dette punktet prøvde politikerne å finne ut av et par sånne ting. 

I spørsmål om demokrati, almennhetens innsyn i politikken, små partiers rettigheter og sånt, så er ikke høyre/venstre-aksen i norsk politikk særlig viktig lenger. Her er det konsekvent store mot små. Dermed var det interessant å se at Eirik Lae Solberg, sjefen i Høyre, ikke lenger så over skulderen til sine kolleger på Høyre-benken når han rakk hånda i været. Nei, i stedet virket det som om det gikk et kjapt, bekreftende blikk mellom han og Arbeiderparti-leder Frode Jacobsen, før bystyrets to soleklart største partigrupper i fellesskap stemte gjennom alt som var viktig. De fant i hvert fall sammen i nesten alt.

 

De hopper litt mellom saker innimellom. For å passe på at representanter som ikke kan være der etter middag får være med på den saken de har tatt opp, eller omvendt. Så nå var vi kommet til sak 315: Filurveien.

Unnskyld, Silurveien.

Utbyggingssaker er alltid svært forutsigbare. Det til enhver tid sittende regimet er tilsynelatende for et hvert byggeprosjekt. Uansett hvor dårlige argumenter utbygger har og hvor gode argumenter naboene/Plan og bygg/Riksantikvaren/Bydelsutvalget har mot, så er det sittende byrådet for. Og sånn er det også i Filur ... unnskyld, Silurveien. Oslo Røde Kors vil bygge boliger på en håpløs tomt uten ankomst og parkering, og som av en eller annen grunn blir representert av storutbygger Urbanium, som dessuten har noen tomter i nærheten, og kanskje kan det bygges parkeringsplasser på dem i stedet? Altså. Dette lukter mye rart, men et godt byggeprosjekt lukter det ikke. Så ble det også nedstemt, for Rødt gadd ikke være med byrådet. 

Hjemmelekse til Raymond: Det holder ikke bare å piske MDG og SV, du må piske R også hvis du skal få gjennomslag for snodige byggeprosjekter!

 

Men om du synes det har vært kjedelig til nå, så kan du glede deg til etter lammesteik-middagen. Dette bystyremøtet sluttet så insmigrende kjedelig at man skulle tro popstjerne Cezinando har en fortid som bystyrepolitiker. "Det er ingenting som fenger lenger. Eller føles ut som en ekte følelse. Og nå har det begynt å pøse ned." Det kunne ikke vært formulert mer presist fra pressebenken i Rådhuset.

Men vi skulle også gjennom flytting av Tøyen togholdeplass til Ensjø (bystyret var ganske lunkent, men vedtok å sende forslaget til Jernbaneverket så de kunne utrede)

Vi skulle gjennom regulering av Raschs vei 23 (Først og fremst moro fordi det var ny rekord i inhabile Høyre-folk. Tre inhabile på en tomt. Hei sann.

Vi skulle gjennom et virkelig flammende innlegg fra Høyres Morten Steenstrup om momskompensasjonsordning (alle andre bare «Morten, vi lar oss ikke lure utpå, nå er dette møtet snart slutt veit du», og ingen flere tegnet seg)

Og vi skulle oppleve kveldens absolutt mest absurde debatt: Hvor høyre- og venstresida i salen kranglet om hvorvidt de skulle be staten om å få få en tomt gratis, eller om de skulle tilby penger for den.

Jepp. Høyre og Frp i bystyret var veldig ivrige på at man måtte be Høyre/Frp-regjeringa om å gi Oslo en gratis tomt for å lage storbylegevakt, for de har funnet et sted i lovverket hvor det står at det kan man gjøre. Byrådet var like forbanna sikre i sin sak om at dette kunne man absolutt ikke gjøre, fordi det ville kunne føre til at Oslo ikke fikk betaling for de tomtene som skulle gå den andre veien.

Hvem som har rett? Aner ikke. Men vi fikk da i det minste litt temperatur på slutten av kvelden. Det var jo noe.

 

Ja, og til slutt var det litt kos å oppdage at Høyre-sjef Eirik Lae Solberg egentlig er en sann revolusjonær, da.

Annonse