Annonse
Tekehtopa er blitt ny igjen, like hyggelig og sjarmerende som før, og med mat som frister i lange baner. FOTO: MIMSY MØLLER

Velvære uten resept

Tekehtopa er åpenbart ikke blitt mindre populært med den nye menyen, og kjøkkenet leverer førsteklasses.

Annonse
Oslo

 

5

Tekehtopa

St. Olavs plass 2

Tlf: 47978089

Mat             5

Meny           5

Miljø            5

Service        4

Prisnivå       5

Hovmesteren ser ned på et bord der en mer enn halvspist hovedrett står mellom Byløvene og flere skåler med sideretter og salater er blitt skrapet i påvente av at den andre hovedretten skulle komme. Nå kan det egentlig være det samme. Dagens fisk er delt og siderettene spist, det er fortsatt mat igjen og Byløvene begynner å bli godt mette. Og for å si det først som sist, maten som kom var nydelig.

– Vi tenkte kanskje at det tok lengre tid med hel grillet flyndre, selv om det er uvanlig at ikke kjøkkenet timer det slik at gjestene får maten samtidig.

Hovmesteren er litt brydd, servitøren borte ved kjøkkenet ser bortkommen ut. Løsningen blir en ostetallerken på huset, og en stille tanke sikkert fra begge parter om at slike ting skjer når det er rush. Det vil si, det var rush, nå er nesten alle borte.

Det er ingen gåte hvorfor det plutselig oppstår rush på «nye» Tekehtopa, i den gamle gården på St. Olavs plass som har gitt restauranten navn, og hvor Hamsuns Ylajali holdt hus i romanen «Sult». Her i første etasje lå Rikshospitalets Apothek i nesten hundre år, før Apotheket åpnet som kafé. Etter påpakk fra Apotekerforeningen ble de tvunget til å skifte navn, og løsningen ble å stave navnet baklengs. I alle disse årene har det også gått en godt nedtråkket asfaltsti til gården over gaten, der nå Edderkoppen Teater har etablert seg. Og teatret er svaret på hvorfor restauranten plutselig tømmes på et visst tidspunkt.

Tekehtopa er ikke bare et yndet sted å henge på dagtid meg kaffe og lunsj, det er også en magnet på kvalitetsbevisste showgjester som vil spise middag og drikke vin før de benker seg med det være seg humor eller musikal. Derfor foretar stedet også et hamskifte underveis i kvelden, når kvartettene med underholdningshungrige kappes om å få betale først (servitøren har klokelig delt opp regningen på forhånd, vel vitende om at kalkulatorene på mobiltelefonene ellers vil få kjørt seg), og dermed gjør plass for vennetreff og par på date. Tekehtopa er uansett et av byens hyggeligste lokaler, med et sus av gammel storhet og nå pusset opp med særpreget ivaretatt.

Ut og spise? Les restaurantanmeldelser her

Tekehtopa har hatt kjøkken i mange varianter, fra det tyrkiske inn i nyere tid hvor Even Ramsvik lagde menyen basert på nordiske råvarer og gode smaker, noen høye prishakk under hans Ylajali da den lå dør i dør. Siden da har Hippolati overtatt Ylajali, Babylon Bar har foretatt et hamskifte i bakgården og nå rundt årsskiftet holdt Tekehtopa stengt for oppussing og menyendring, som nok en avdeling på et helhetlig restauranthus som framstår som et av byens aller beste. På Tekehtopa er det italiensk i bunn, men åpenbart med råvarene fortsatt i fokus og en meny som er både spennende, solid og variert, og hvor fisken frister i hvert fall denne kvelden.

– Nå er det lysing som er dagens fisk, men vi kommer til å skifte til skrei når den kommer, sier servitøren.

Menyen er ellers av det slaget der man har lyst til å prøve alt. Grillet slakterbiff og husets lasagne med villsvinragu lokket. Ellers er konseptet åpenbart «dagens», både innen kjøtt, fisk og pasta. Vitello Tonnato og Spratto Fritto er nær sagt selvsagt å finne blant forrettutvalget, i tillegg til italienske pølser og skinker og friterte risboller med skinke. Byløven har lyst på Spratto Fritto, friterte brislinger, men er også fysen på skinke. Valget faller på Antipasta (175 kroner) som kan deles, i håp om å få det beste av alt. Det fikk vi også, nydelige skinker, gode pikante pølser og de små grønne olivenene som slår alt. Og ferskere blir det ikke. Rett foran Byløvene skjæres skinken og pølsene, og risbollene kommer rykende varme, saftige og smakfulle fra kjøkkenet der kjøkkensjefen har full kontroll.

– Hun har øyne i nakken, her er alt som det skal være, sier Løvinnen mens hun gløtter inn kjøkkenåpningen der beskjedene er myndige og tempoet høyt. Riktignok var ikke brislingene en del av Antipastaen, men det var rikelig med alt annet godt, virkelig en pekepinn på hva som skulle komme. Vi har bestilt lysing og grillet hel flyndre (begge 215 kroner). Sideordrer som en nydelig svartkål med pinjekjerner, agolibønner i tomat og fritert kål med pecorino koster rundt en 50-lapp stykket. Grønn bør jo også januar være.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Lysingen er så fersk at den nesten spreller på en seng av grønn velvære, deler seg marmorert og fin og er en nytelse i en saus som løfter måltidet til nær perfeksjon. Vi vet at flyndren ikke ligger noe tilbake for denne, selv om den ikke åpenbarte seg denne kvelden. Om kjøkkensjefen har øyne i nakken, har ikke nødvendigvis servitøren ett på hver finger. Flyndren blir glemt, og det var ikke kjøkkenets feil.

Tekehtopa er åpenbart ikke blitt mindre populært med den nye menyen, og kjøkkenet leverer førsteklasses. Vinkartet er sobert og velutrustet i de fleste klasser, med mye prisgunstig vin både i glass og på flaske. Og Weinstephaner på tapp. Men staben er ikke rigget for det tempoet som ligger i stedets turnover, og når servitøren også skal skjære opp forrettene går det åpenbart i ball. Det skal ikke skje at en hovedrett glemmes, men det kan skje og det skjer. I Tekehtopas tilfelle overbeviser hele stedet i atmosfære og kjøkkenets kvalitet i så stor grad at vi lar det passere, men med håp om at de kanskje hyrer inn en ekstra servitør i de travleste tidsrommene. Dessuten var de tre italienske ostene et plaster på såret som tilga det aller meste.

 

Annonse