Nyheter

Vålerengas tegneseriekamp

KOMMENTAR: Fire strake tap, nedtur, nedtur og enda mer kjeft å få. Men det så ikke slik ut da VIF-spillerne tuslet ut fra Nadderud lørdag kveld. Det var mer galgenhumor enn depresjon. For de hadde jo spilt sesongens beste kamp? Som egnet seg best som en tegnefilm.

Bilde 1 av 3

NADDERUD (Dagsavisen): Kaptein Christian Grindheim gliste under hele intervjurunden etter kampen. Han beskrev Vålerengas misbrukte sjanser, hvordan han selv fikk på seg ryggsekken da han kunne sende laget i ledelsen fra fri posisjon fra straffemerket. Etter å ha kjørt nesten hele 2. omgang mot ett mål, var det uvirkelig for spillerne å stå med null poeng. Igjen. Men det store problemet er at de faktisk gjør det.

Selv fikk vi assosiasjoner til tegneseriefigurene Tom og Jerry når denne kampen skulle beskrives. De to smårøverne som får til det umulige i de mest trengte situasjonene. I kampens første og siste minutt skjedde det. Ernest Asante, landets raskeste spiller (?) rappet ballen og så ut som han løp akkurat dobbelt så fort som alle andre da han avgjorde kampen. Han kunne antagelig løpt ned til E18 og likevel fått lagt sin målgivende pasning til Giorgi Gorozia som avsluttet perfekt i mål. De første 45 minuttene av andreomgangen var han helt usynlig.  Den tilsvarende i kampens første minutt var det Luc Kassi som satte inn. Og det hele gjentok seg faktisk enda en gang på overtid, men da smalt ballen i stanga. Rett og slett tre kontringer av høyeste klasse.

De 89 minuttene i mellom handlet i størst grad om hvordan Vålerenga skulle foredle sin balltrilling til tellende resultat. Og ja, det de hadde vektlagt på trening, syntes. Laget var mer direkte, de kom til flere sjanser og ikke minst: De hadde fått inn en høyrekant med noe så flott som en skarp innleggsfot. Niklas Fernando Nygård Castro spilte sin første kamp fra start og skapte kaos i Stabækfeltet to ganger før pause. Men som før: Avslutningene til Deshorm Brown gikk i retning Asker. Og angrepsspillet ble for statisk mot dels feilvendte spillere.

Etter pause ble overtaket enda større. Og Stabæk satset kun på de få kontringene de visste de ville få Da kom også venstreback Rasmus Lindkvist fram på sin kant og skapte en ny dimensjon derfra. Vi noterte store sjanser til Deshorn Brown, Christian Grindheim, Daniel Fredheim Holm og nevnte Castro. Andre dommere kunne gitt VIF tre straffespark, Svein-Erik Edvartsen ga dem ingen. Og hadde sannsynligvis rett. Men med ytterst små marginer. Så kunne også Deshorn Brown vært avblåst for hands da han scoret sitt etterlengtede mål. Ligaen startet mandag 14. mars for Vålerengas del, lørdag 9. april klokka 19.25 kom sesongens første mål. Der og da jubet VIF-spillerne og trenerapparatet som om de hadde vunnet.

Men de hadde glemt at dette også var fri fantasi satt ut i praksis. Vålerenga var overmodige i sin jakt på vinnermålet og mistet ballen klønete på den sida Assante var. Og da ordnet Tom og Jerry resten. Laget med elleve tap på rad fikk ikke sin tolvte. Tvert i mot. Alle tapsrekker tar slutt en gang. Men ni av disse kampene var treningskamper. Vålerenga har fire på rad i ligaen. Og fem på rad er innen rekkevidde.

Derfor hadde Kjetil Wæhler tatt en titt i arkivet og sett at han hadde en nesten like svak start i Gøteborg for fire år siden. Men ikke med fire strake tap. Heller ikke Grindheim eller Kjetil Rekdal kunne huske like svake seriestarter noen gang i de klubbene de har vært. Og sistnevnte husker det meste. Denne kvelden viste han igjen fram sine to ansikter: Først det dystre og sinte da han bjeffet til VG at nå ble det stengte treninger og ingen intervjuer med spillere på Valle. Han var lei hetsen. Så den galgenhumoristiske med glimt i øyet: - Sist var vi seks minutter fra poeng, nå var vi ett. Vi nærmer oss noe.

Men verken tegneserier eller galgenhumor hjelper VIF i fortsettelsen. Kun resultater. Først mot Løten i cupen onsdag, så mot Tromsø på Ullevaal. De sa de gikk fra Nadderud med økt selvtillit etter en god prestasjon. Men gode prestasjoner som ikke gir poeng, hjelper lite. Og det var fortsatt den store bekymringen.

Mer fra Dagsavisen