Innenriks

Ungdom staker ut ny kurs

Gir råd om framtidas bioteknologi. Hva bør være lov, og hva bør ikke være lov? Den etiske diskusjonen går livlig i norske klasserom.

Bør single kvinner få assistert befruktning? Er surrogati greit hvis surrogatmor ikke tar penger for å låne bort livmoren sin, men tvert imot ønsker å hjelpe?

Og er det greit å innlevere en gen- og slektskapstest uten samtykke fra den det gjelder?

Det er noen av de etiske spørmålene tusenvis av elever i den videregående skolen diksuterer i norske klasserom denne våren. Gjennom gruppearbeid og oppgaveløsning skal ikke elevene bare øve opp sin egen etiske refleksjon. Hver klasse inviteres også til å sende inn sine synspunkter til Bioteknologirådet, som er i full gang med arbeidet med å revidere bioteknologilovene fra 2003.

Mandag møtte rådets leder, Kristin Halvorsen, engasjerte elever på Elvebakken videregående skole i Oslo.

– Viktige innspill

– Vi trenger virkelig ungdommens innspill. Ikke bare for at dere skal ta gode valg for eget liv, men fordi samfunnet trenger å høre hva dere tenker om noen av de viktige spørsmålene ny kunnskap og teknologi stiller oss ovenfor framover, sa Kristin Halvorsen da hun møtte elevene i klasse 1STB.

Allerede i fjor høst startet elevene på Elvebakken videregående skole arbeidet med å prøve ut undervisningsopplegget til Ungdommens bioteknologiråd som er laget for naturfag. Dermed er de også først ute med å gi politikerne konkrete råd i forkant av fristen som er satt til  20. april. Alle bidrag vil deretter bli offentliggjort på hjemmesiden til Bioteknologirådet.

Fosterdiagnostikk og diagnostisering av embryo for mulig bortvalg ved sykdom, er to andre temaer som har skapt engasjement, ifølge lærer Ann Kristin Østvik.

Elevene Dagsavisen møter synes opplegget har vært både spennende og lærerikt.

– Mange er ikke klar over alle de viktige spørsmålene bioteknologi egentlig handler om. Bioteknologi angår oss alle, sier Sofie Hjelleflat Kjønstad som mener gentesting er ett eksempel.

På plussiden kan gentesting for eksempel brukes til å skreddersy kreftbehandling. På motsatt side kan omfattende prøvesvar fra utenlandske, kommersielle  laboratorietester gi store bekymringer og redusert livskvalitet.

– Må få vite

– Jeg mener det er utrolig viktig at folk får vite om både positive og negative konsekvenser av de valgene de tar - før de tar dem, sier Gijanthini Vamathevan.

– Hvordan skal vi nå ut med slik informasjon da? vil Kristin Halvorsen vite.

Og elevene har svar: Reklamesnutter som vekker følelser og viser ulike scenarier på kino og TV, og god dokumentarfilm om de erfaringene mennesker har gjort ut fra valgene de har tatt.

– Beskjeden fra dere er med andre ord at vi må åpne øya på folk, sier Kristin Halvorsen.

I tillegg til valgfrie emner har to temaer vært obligatorisk for elevene å besvare; gentester og assistert befruktning. Hver besvarelse inneholder en etisk diskusjon, hvor klassen konkluderer med det de synes er de beste rådene til politikerne.

Mer fra Dagsavisen