– Tre mobbetiltak ministeren ikke kommer utenom

– Hvis kunnskapsministeren virkelig vil bekjempe mobbing er det tre tiltak han ikke kommer utenom.

Det mener Øystein Djupedal, som ledet det regjeringsoppnevnte utvalget som i mars i år overleverte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en rekke verktøy mot mobbing, trakassering og diskriminering i skolen.

Trekvart år etter at skolestatsråden fikk den faglig solid funderte NOU-en «Å høre til» på sitt bord, er de store grepene fortsatt ikke tatt.

LES OGSÅ: Minst 32.000 skole-elever utsettes for mobbing

Veilederkorps

Selv om den tidligere kunnskapsministeren og fylkesmannen har forståelse for at Røe Isaksen vil bruke tid på å stake ut den videre kursen, mener Djupedal tida er inne for handling – enten gjennom en egen sak til Stortinget i løpet av våren, eller under høstens budsjettarbeid.

For å få til et taktskifte i arbeidet mot mobbing i skolen, er det tre forslag kunnskapsministeren ikke kommer utenom, ifølge Djupedal:

Et eget veilederkorps som bygger opp kompetanse i god håndtering av mobbesaker lokalt. Programmet «Inkluderende skole» går over åtte år og vil skape en kollektiv kunnskap om hvordan skolens mobbearbeid skal gjøres i alle ledd.

Opplæringslovens paragraf 9a må endres for å gi barn større rettsvern mot mobbing.

En nasjonal klageinstans med juridiske muskler som kan følge barn inn i en eventuell rettssak og gi skoleier bøter når loven ikke følges.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Stor effekt

– Hvis kunnskapsministeren gjør disse tre tingene, er vi helt sikre på at det vil ha stor effekt. Forslagene er basert på norsk og internasjonal kunnskap og erfaring på feltet, understreker Djupedal.

I går skrev Dagsavisen at minst 32.000 elever utsettes for mobbing. Samtidig viser tall avisen har innhentet at de som skal passe på at skolene gjør nok for å stoppe mobbing, bare hadde mottatt 241 klager på skolenes håndtering av mobbesaker ved utgangen av november.

Til sammenligning mottok det svenske Barne- og elevombudet 810 klager første halvår i år.

Det er like mange klager som de norske fylkesmennene har fått i løpet av de siste seks årene.

Øystein Djupedal er ikke overrasket.

Ikke godt nok

– Fylkesmannen er ukjent og har ikke juridiske verktøy til å følge opp henvendelsene de får. Mange saker går til fylkesmannen i flere runder uten at sakene blir løst.

– Tallene Dagsavisen har innhentet viser med all mulig tydelighet at dagens system ikke er godt nok, sier Øystein Djupedal.

Det er et synspunkt barneombud Anne Lindboe støtter fullt ut.

I gårsdagens avis sa hun blant annet dette:

– Sett opp mot alle barn som trenger hjelp er klagetallene altfor lave.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde ikke anledning til å la seg intervjue av Dagsavisens i går.