Nyheter

Trass og tro på Tranen

Det finnes bare en medisin når alt annet feiler. Pizza.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

5

Tranen

Waldemar Thranesgate 70

Tlf: 22600666

Mat: 5

Meny: 5

Miljø: 6

Service: 5

Prisnivå: 5

– Se! Arne «Skiffle Joe« Norse er hentet opp fra herretoalettet i kjelleren, det var jaggu på tide!

Byløvene ser seg rundt i et lokale de kjenner godt fra før, og lander blikket på plakaten av den enhjulssyklende trubaduren som en gang i verden var stedets varemerke – før Tranen ble nye Tranen. Nå har Tranen skiftet ham igjen, for tredje gang på knappe to år. Bare veggene og en og annen regnskapsfører vet hvor mange millioner som har gått med i de tre oppussingsprosjektene (pluss underskuddene) som omskapte denne gildehallen på Alexander Kiellands plass til først hipsterbar og hverdagsgourmet, så rustikk folkelig «wine and dine», og nå til slutt et sikkert kort: Åpent Bakeri på dagtid og pizzarestaurant – Lofthus Samvirkelag – etter klokka 16.00 når barnevognene er trillet hjem til middag og helt andre kveldsskift.

Kombinasjonen brød og pizza har Øyvind Lofthus og hans kompanjonger prøvd før med åpenbart hell, både på Torshov og Holtet. Før det var han en av dem som gjorde brød moderne gjennom Åpent Bakeri-kjeden. Hans grove, ferske steinovnsbakte brød med korn av alle slag ble på mange vis det tradisjonelle kneippbrødets død. Og ideen med å utnytte et lokale fullt ut gjennom å omdanne bakeriet til pizzarestaurant på kveldstid, er smått genial, i hvert fall etter denne kvelden på Tranen å dømme. Lokalet syder, det er trangt rundt bordene og endelig virker det som om stedet lever opp til den stasstua den var da den først åpnet dørene i 1921, som en folkerestaurant for arbeiderne rundt Ila-området, beliggende i førsteetasjen til det som var pensjonat og hybelhus for «ubemidlede kvinder». Gårdens historie har vært turbulent, de siste årene som «dødens forgård» for rusmisbrukere. Nå er det kapitlet lukket, og et nytt kan oppstå som husrom for barnefamilier på flukt.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

– Jeg liker dette, det er uhøytidelig og mer velkomment. Og de har tatt med seg reinsdyret, sier Byløven når han skummer menyen, som er enkelt fordelt mellom en hvit del og en rød del. Vi har fått ett av de siste bordene denne ettermiddagen, i et lokale som nå er blitt langt mer intimt og folksomt enn det var tidligere. Borte er det flotte, men sikkert ikke helt praktiske langbordet i restaurantens midtskip, og i stedet er en rekke større og mindre bordkombinasjoner satt inn – med stor «turn over».

LES OGSÅ: Med pizza skal Tøyen bygges

Pizzaene til Lofthus Samvirkelag går det gjetord om over hele byen, og det skal vise seg at filialen på Tranen ikke er et unntak. Lokalet er smekk fullt, og stemningen står i taket som om det aldri skulle vært noe annet enn pizzaservering her med gode ølsorter og brukbart vinutvalg til. Det er ikke vanskelig å gjette at kveldsskiftet har den største omsetningen når Tranen heiser flagg i rødt og hvitt, med andre ord pizza med eller uten tomatbase i bunnen. Etter å ha studert den todelte menyen ser det lett å skjønne at man ikke må være lidenskapelig sjakkspiller for å åpne med hvitt. Det er da også den hvite menyen som har Samvirkelagets berømmelige reinsdyr, rettere sagt carpaccio av reinsdyr, sørsamisk, fra Røros, servert med rødløk og kapers. Den er et must, men det er jammen ikke lett å velge. Tranens meny utgjør i likhet med de andre Lofthus-utsalgene et pizzarestaurantenes svar på kortreist og kvalitet. Her er kylling fra Persgaard i Sandefjord, skinke fra Idsøe og Kraftkar fra Tingvoll, uten å glemme at pizzaen ikke har sin opprinnelse i dalstrøka innafor. Parmaskinke, trøffel, salami fra Abruzzo og Polzone. Hver og en pizza er ikke overlesset med ingredienser, men smakene og de utsøkte råvarene og kombinasjonene (steinsopp og blåmuggost for eksempel) over sprø bunn gjør denne pizzaen blant byens aller beste. Vi smaker oss gjennom et sikkerstikk som kyllingen med soltørkede tomater fra den røde menyen, og er fullstendig overbevist, før et nytt hvitt trekk gir en «quattro formaggi»-variant som har mistet tellinga. Her er det hele fem oster, med engelsk cheddar, mozzarella, vellagret Gouda og Kraftkar som fast basis, pluss en som endres etter kokkens humør. Denne kvelden var det en revet chevre, som ikke gjorde skam på innblandingen.

LES OGSÅ: Tid for 
pjolter

Tranen har med dette konseptet også fått nytt klientell i spennet mellom unge venninnegjenger og de kjøpesterke noenogtredveåringene som smaker seg gjennom ølkartet. En av servitørene går rundt med løvtynne smaksprøver spekeskinke på en trefjøl, pizzabakeren kommer gjerne ut og setter seg i et minutt eller to ved bordet for å gi sine anbefalinger, og det hele oser av trivsel og gode smak. Byløvene trodde også at Tranen ved forrige korsvei skulle bli en suksess, og da tok vi feil. Men hvis Lofthus nå gir seg i kast med nok et forsøk – riktignok etter velprøvd oppskrift – så kan ikke vi være dårligere: Tranen har endelig funnet seg selv, og om ikke annet er det bare å juble over at Lofthus Samvirkelag endelig har kommet (nesten) ned til sentrum med byens beste pizzabakeri.

BYLØVENES SISTE ANMELDTE: