To dager som spesialrådgiver var nok

Det var kanskje som forventet at administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Erikstein, ikke kom til å overleve det ekstraordinære styremøtet mandag denne uka. Sykehusstyret behandlet mistillitserklæringen mot Erikstein fra de tillitsvalgte.

Toppledere i det offentlige får jo ikke sparken lenger – så heller ikke Erikstein. Etter møtet uttrykte styret fortsatt tillit til ham, selv om de tre ansattrepresentanter fremmet forslag til vedtak – som ble nedstemt – om at: «styret ikke kan akseptere en sykehusledelse som ikke har bred tillit hos de ansattes organisasjoner». Erikstein valgte imidlertid selv å gå av som direktør.

Tirsdag ble det klart at Erikstein ikke forsvant fra Ullevål likevel, men skulle fortsette som spesialrådgiver i Oslo sykehusservice. I Eriksteins opprinnelige arbeidsavtale heter det nemlig at direktøren kan be om å få gå over i en annen stilling, og beholde 80 prosent av direktørlønna – som i år er på om lag 2,2 millioner kroner.

Dagsavisen tok kontakt med kommunikasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus med forespørsel om hva slags arbeidsoppgaver Erikstein skulle ha som spesialrådgiver med om lag 1,7 millioner kroner i årslønn.

«Det er ikke endelig avklart enda, men er under arbeid», svarte kommunikasjonsavdelingen i en e-post onsdag formiddag.

Kommentar: «Hvis det finnes penger til gode direktørpensjoner, så finnes det nok penger til sykehusansatte»

«Det opprettes en stilling»

Litt senere samme dag hadde sykehusledelsen fått avklart ferdig, og funnet arbeidsoppgaver til spesialrådgiver Erikstein.

«Det opprettes en stilling med definerte arbeidsfelt og oppgaver i staben til Oslo sykehusservice. Oppgavene er dog ikke nye, det er oppgaver som ikke har hatt tilfredsstillende tempo og fokus tidligere. Det er svært god utnyttelse av Eriksteins spesialkompetanse og nettverk å sette ham inn i en koordinerende rolle mot Universitetet i Oslo (UiO), Oslo kommune og for å ferdigstille integrasjonen av rettsmedisinske fag i sykehuset», het det i en e-post til Dagsavisen fra klinikkleder for Oslo sykehusservice, Geir Teigstad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rådgivere på rekke og rad

Dagsavisen har også stilt spørsmål om hvor mange ansatte med tittelen «spesialrådgiver» sykehuset har, og hvor mange av dem som kom fra en annen stilling ved sykehuset. «Spesialrådgiver» er en vanlig stillingstittel i sykehuset, og det er ikke uvanlig at man får den tittelen etter en viss fartstid og erfaring, opplyses det.

Oslo sykehusservice, der Erikstein skulle inn, har totalt 59 spesialrådgivere på lønningslistene. Oslo universitetssykehus har totalt 259 spesialrådgivere.

«Vi har ingen detaljert oversikt over hvor mange medarbeidere som har gått fra andre typer stillinger til stilling som rådgiver. Til rådgiverstillingene rekrutteres det både internt fra og eksternt fra – det er altså ikke uvanlig å gå fra for eks. en mer faglig rettet stilling til en mer administrativt rettet stilling», skriver kommunikasjonsrådgiver Hedda Holth i en e-post.

Les også: OUS-direktør Bjørn Erikstein valgte å fratre

En tydelig slutt

Tilbake til Erikstein. Direktørjobben holdt han i drøyt sju år. Spesialrådgiver var han bare et par døgn. Under NRKs Dagsnytt atten-sending onsdag kveld ble det kjent at sykehusledelsen og Erikstein hadde gått bort fra avtalen om en retrett som spesialrådgiver, og at han heller skal få en sluttpakke som inneholder lønn i ett år uten arbeidsplikt.

Eller som styreleder Gunnar Bovim sa under radiosendingen:

– Vi har vært en i fortløpende samtale, og diskutert fram og tilbake hva som er fornuftige arbeidsoppgaver. Og så har vi kommet til at kanskje det aller beste er å ikke ha arbeidsoppgaver, og følge de statlige retningslinjene som er tilkommet etter at Bjørn Eriksteins egentlig arbeidsavtale ble inngått.

Styrelederen informerte om at styret i dagene som har gått, har forhandlet og diskutert hva som er den beste løsningen både for Oslo universitetssykehus og for den avgåtte direktøren. Svaret ble altså sluttpakke.

Overfor Dagsavisen viser Bovim nettopp til retningslinjene «for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel». Her åpnes det for å gi sluttpakker som inneholder ett års lønn.

– Vi hadde styremøte på mandag der Bjørn ba om å få fratre som direktør, og det første vi bladde opp i var hans arbeidsavtale. Da inngikk vi en avtale i henhold til den om at han kunne gå over i en annen stilling, sier Bovim til Dagsavisen, og fortsetter:

– Så kom det et ønske om en clean cut, både fram ham og fra organisasjonene. Vi har hatt samtaler med de tillitsvalgte, og vi i styret har hatt noen samtaler, og vi kom til at vi måtte definere en tydelig slutt.

Les også: Ullevål sykehus vedtatt nedlagt

Kompensere med trygghet

– Hvorfor var det nødvendig med en sluttpakke, når arbeidsavtalen hans ikke gir rett til dette?

– Det har kommet noen retningslinjer fra Nærings- og fiskeridepartementet, etter at arbeidsavtalen med ham ble inngått, som legger til rette for en sluttpakke på et år. At vi kom til enighet om dette, var det beste både for Erikstein og for Oslo universitetssykehus, sier Bovim.

Han påpeker at avlønningen i sluttpakken er en kompensasjon for den lønna Erikstein ville hatt i spesialrådgiverstillingen han egentlig skulle over i. Videre viser han til at ledere som Erikstein ikke er omfattet av det samme oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven som ordinære lønnsmottakere, og at det kompenseres blant annet gjennom sluttpakkeordninger. Det er helt nødvendig å kompensere toppledere med en trygghet om at de blir ivaretatt, mener Bovim.

– Men han ble ikke sparket, han valgte selv å trekke seg. Hvorfor da kaste penger etter ham?

– Du kan snu på det: Det var en fastlåst situasjon, han tok ansvar og sa at begge parter er tjent med at han slutter slik at kortene kan legges på nytt. Dersom han med et så ansvarlig grep skulle frasi seg rettighetene han har uten å bli kompensert, så vil det sette noen dårlige føringer for arbeidet med å rekruttere nye ledere til så krevende lederstillinger.

– Erikstein må vel også ta ansvar for den betydelige tillitsbristen som har oppstått?

– Det er ikke noe vi diskuterte i forbindelse med dette. Vi forholder oss til inngåtte avtaler og retningslinjer. Styret er holdt orientert om situasjonen i organisasjonen, og vi uttrykte tillit til direktøren i styremøtet på mandag.

– Følger du meg, hvert fall et stykke på vei, i en påstand om at det er i ferd med å utvikle seg en helt egen logikk for hvordan ledere skal avlønnes og kompenseres, sammenlignet med ordinære lønnsmottakere?

– Det er et interessant spørsmål og en viktig diskusjon. Min vurdering er at disse helt spesielle lederstillingene, der det er naturlig at man er tilgjengelig døgnet rundt, ikke er beskyttet av arbeidsmiljøloven på samme måte som mange andre ved avslutning av arbeidsforholdet, er i en helt annen rettighetssituasjon en øvrige arbeidstakere. En slik sammenligning må ha med alle sider. Og det gjør at min oppfatning er at denne direktørstillingen ikke er utilbørlig privilegert.

Sykehusstriden i Oslo

* I 2016 vedtok styret i Helse Sør-Øst å legge ned Ullevål sykehus og bygge et nytt, stort regionsykehus på Gaustad, samt lokalsykehus på Aker. Planene er godkjent av helseminister Bent Høie (H).

* Planene har møtt kraftig kritikk. Flere mener de planlagte sykehusene vil bli for små for en voksende befolkning, mens fagmiljøene frykter for pasientsikkerheten. De ansattes representanter i styret, samt flere partier og pressgrupper, ønsker at Ullevål skal bygges ut i stedet.

* I januar vedtok styret til Helse Sør-Øst etter massivt press «å belyse» Ullevål som alternativ.

* Helse Sør-Øst la fram sin belysning 28. mai. Den konkluderte med at det vil koste nær 13 milliarder kroner mer og forsinke prosjektet med sju år om det nye sykehuset ble lagt til Ullevål framfor Gaustad. Belysningen har fått kritikk fra flere hold, og flere har ønsket en full utredning av Ullevål-alternativet.

* På styremøtet 20. juni fattet Helse Sør-Øst endelige vedtak om å legge ned Ullevål sykehus. Beslutning ble møtt med massive protester fra de ansattes organisasjoner, en rekke politikere og pressgrupper.

* Saken skal endelig avgjøres av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Frp har advart om at de kan si nei til lånesøknaden til byggingen dersom de ikke føler seg trygge på beregningene.

* Ifølge Helse Sør-Østs anslag skal første fase av byggingen koste 32,62 milliarder kroner. Det er ikke kommet kvalitetssikrede anslag på fase to av utbyggingen foreløpig, men ifølge ulike, ikke-kvalitetssikrede anslag kan det dreie seg om 50–60 milliarder kroner.

* Utbyggingen av Oslo universitetssykehus vil bli Norges største byggeprosjekt noensinne.

* I forkant av styremøtet varslet ansatteorganisasjonene ved Oslo universitetssykehus (OUS) mistillit mot sykehusets administrerende direktør Bjørn Erikstein.

* Møtet endte med at Erikstein trakk seg, selv om styret uttrykte fortsatt tillit til ham.

Kilde: NTB/Dagsavisen