Annonse
Knut Vøllestad beskriver arbeidslagene som et supplement til eksisterende hjemmetjenester. – Man slutter ikke med vanlig hjemmesykepleie for det, sier han.

Stopper ikke klokka på Grünerløkka

Knut Vøllestad i Grünerløkkas hjemmetjeneste advarer mot å svartmale tilstandene i hjemmesykepleien.

Annonse
Oslo

 

Forrige uke skrev Dagsavisen om byrådets nye ordning med arbeidslag i hjemmesykepleien, som innebærer at de eldre får en fast pleier.

Den tradisjonelle hjemmesykepleien fikk i den anledning skarp kritikk av eldrebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV). Hun mener ordningen er preget av at de ansatte får lite tid til hver bruker, og at brukerne stadig får fremmede pleiere på døren.

Les også: – Jeg er glad jeg har deg

– Ikke stoppeklokke

Knut Vøllestad er stedfortredende seksjonssjef for hjemmetjenesten bydel Grünerløkka. Han er ikke enig i byrådens situasjonsbeskrivelse.

– Verken søknadskontor eller hjemmetjenesten opplever at det er noe stoppeklokkementalitet i vår bydel. Så vi har beholdt vårt søknadskontor fordi vi syns det har mange viktige funksjoner som de utfører på en veldig god måte, sier han.

Vøllestad understreker samtidig at arbeidslagene ikke tar over for vanlig hjemmesykepleie.

– Vi har også demensteam i vår bydel, men de er mer et slags supplement til eksisterende hjemmetjenester. Så man slutter ikke med vanlig hjemmesykepleie for det.

Så lenge tradisjonell hjemmesykepleie består, mener Vøllestad at flere bydeler med litt innsats kan få modellen til å fungere godt.

– Mange var skeptiske til bestiller-utfører-modellen da den ble innført i 2004. Men vi i Grünerløkka bydel har jobbet intenst med å få det til fungere. Nå tror jeg mange ser at vi har fått til veldig mye bra.

Seksjonssjefen gir en pragmatisk holdning æren for at Grünerløkka bydel har lykkes.

– Du kan ikke følge modellen slavisk, men ha den som et utgangspunkt. Vi har forsøkt å tilpasse oss utfordringene underveis, sier han.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Blitt for formelt

Vøllestad mener nøkkelen er å fjerne avstanden mellom bestillerkontorene og hjemmetjenesten.

– Jeg tror det finnes flere bydeler enn oss som får det til, men har hørt at i noen andre bydeler har man vært mer opptatt av prinsippene i bestiller-utfører-modellen. I bydelene der det ikke fungerer har kanskje ikke dialog mellom søkekontor og hjemmetjeneste vært god nok. Ting har blitt for formelt.

Han mener andre bydelers hjemmesykepleie kan dra fordel av å bedre kommunikasjonen.

– Nå er søknadskontoret vårt i nabobygningen til hjemmetjenesten, så vi kan ha tett dialog til tross for at vi er to instanser. I andre bydeler har det vært større fysisk avstand mellom disse. Det skal ikke så mye til før man mister den menneskelige kommunikasjonen.

Vøllestad opplever ikke arbeidslagene som noe revolusjonerende.

– Hjemmetjenesten har i flere år benyttet det såkalte BOB-systemet (Behovsstyrt bemanning) der hver bruker har sin faste tjenesteansvarlig sykepleier og primærkontakter. Dette er nå videreført gjennom en del arbeidslag.

Les også: Etablerer demenslag over hele Oslo

Gir det private æren

Fabian Stang, som er medlem av Helse- og sosialkomiteen for Høyre, er enig i at arbeidslagene og faste pleiere ikke representerer noe nytt i hjemmesykepleien.

– Dette har vi hatt på plass i et tiår eller noe sånt. Det er jo en av de tingene som de private driverne av hjemmesykepleie har lært oss at er mulig. Så hvis vi nå får til dette også i kommunal regi så syns jeg det er kjempefint. Og det er et veldig godt eksempel på at vi bør ha noen private og noen offentlige hjemmetjenester.

Han mener private hjemmetjenester har mye av æren for innholdet i den nye arbeidslagordningen.

– Jeg skulle ønske at byråden, når hun nå skryter av det kommunale tilbudet, hadde vært raus nok til å se at de private har bidratt til at dette har blitt mulig. Det offentlige var verre før det ble inspirert av det private.

Men Stang er enig med Inga Marte Thorkildsen i én ting om den tradisjonelle modellen.

– Hvis det stadig kommer nye pleiere, så kan det nesten være bedre for de syke at de ikke blir pleiet. Hvis du er syk og gammel trenger du trygghet. Det skapes gjennom personlig relasjon.

Les også: Fabian Stang: – Jeg skiftet bleie på min far

Annonse