Stemmerettskampens hemmelige våpen

Av Johanne Bergkvist

Valget nærmer seg, og allmenn stemmerett og høy valgdeltakelse er viktige demokratiske forutsetninger. Men Grunnloven av 1814 ga opprinnelig kun et fåtall voksne menn i Norge stemmerett. Dette var embetsmenn, borgere og eiendomsbesittere – i byene gårdeiere og på landet de som eide eller leide grunn. Et smutthull i loven førte til store politiske endringer.

I stemmerettsreglene fra 1814 het det at eiendom til matrikulert jord ga stemmerett, men størrelsen på jordeiendommen var ikke spesifisert. Derfor kunne en verdiløs jordlapp kjøpes for noen få kroner. Dette smutthullet i loven ga demokratiske muligheter på 1880-tallet: Stemmerett kunne skaffes ved å kjøpe helt verdiløs jord – myrer eller seterteiger – helt ned til tre kroner. Man kunne til og med spleise på en myr. Myrene i Aker kommune var dermed stemmerettskampens hemmelige våpen (Oslo byarkiv, Tobias 2/2003 og Unn Hovdhaugen, Oslofortellinger 2017).

Ved valget i 1882 var det en forholdsvis stor andel eiere av helt verdiløse myreiendommer som hadde skrevet seg inn i valgmanntallet, og som dermed kunne stemme. Det var stort sett venstrefolk som benyttet seg av muligheten, i kampen for å ta makta fra embetsmennene. Myrmennenes stemmer var avgjørende for venstrebevegelsens valgseier dette året. Valget, kalt riksrettsvalget, var en av de viktigste politiske hendelsene i nyere norsk historie. Det førte til at embetsmannsregimet mistet makta og parlamentarismen ble innført.

Indignerte høyrefolk kalte den nye gruppa stemmeberettigete for myrmenn. Borgermesteren i Kristiania, høyremannen Evald Rygh, brukte betegnelsen glatt når han ved valget i 1882 protokollførte byens innbyggere som hadde fått stemmerett på grunnlag av alle slags småeiendommer på landet: «Fortegnelse over Myrmænd som efter 1ste Juni 1882 ere indførte i Christiania Mandtalsprotokol». Her er 125 personer ført som nummererte myrmenn og 23 som unummererte stormyrmenn.

For mange var oppkjøpene av myrlappene og innskriving i manntallet et politisk standpunkt og en prinsipiell handling. De var godt etablerte folk; jurister, filologer, lærere, håndverkere og kunstnere, men de hadde ikke eiendom fra før av selv om de var langt fra fattige.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Kjente menn som tok et standpunkt i stemmerettskampen var blant andre forfatteren Arne Garborg og kunstmaleren Fritz Thaulow. Vi finner begge oppført som myrmenn.

Arne Garborg utga sin første roman Ein fritenkjar i 1878, og rundt 1880 var han en av de mange politisk engasjerte i kultureliten i Kristiania. Den 23. september 1879 avla han ed, noe alle som ville stemme måtte gjøre, og ble så skrevet inn i myrmannsprotokollen over stemmeberettigede.

Garborg hadde kjøpt en parsell på Grefsen i Aker for fem kroner. Av de 125 eiendommene disse «myrmennene» fra Kristiania eide, var 24 ørsmå parseller av eiendommen Myrerhaugen lengst nord på Grefsen, nærmere bestemt i myra omkring Småvannene ovenfor Langsetløkka. I dette området ble det tilsammen skilt ut 200 slike små parseller. Sju eiendommer til var spredt rundt omkring i resten av Aker, blant annet Fritz Thaulows festetomt på familieeiendommen Volvat. Resten av eiendommene befant seg i en rekke forskjellige kommuner, blant annet Nes i Hallingdal, Gol, Trysil, Eidsvoll, Bærum og Asker. En eiendom i Skodje hadde det opplysende navnet «Stemmerettsholm». For de 23 «Stormyrs-Mænd» dreide det seg om den samme myra alle hadde part i, mest sannsynlig Stormyra ved Oppdalsetra i Lier. Her var andelen arbeidere mye større enn blant myrmennene på Grefsen.

I 1884 ble Grunnloven endret slik at kun jord med verdi på over 20 kroner kunne bli matrikulert, men lovendringen fikk ikke tilbakevirkende kraft, så myrmennene mistet ikke stemmeretten. Nå ble det også innført stemmerett på en viss minsteinntekt. I 1898 ble det vedtatt allmenn stemmerett for menn, og myrmannsordningen mistet sin berettigelse.