Annonse
Ladegården var kjent for spøkelser blant folk i Gamlebyen siden 1700-tallet: Pabberten i kjelleren og i salongene, Den grå dame. Oslo Ladegård i Oslogate 13, ca. 1910.

Spøkelset i Ladegården

Legg Halloween-turen til Gamlebyen, den som tør! Bydelen som hviler på middelalderbyen har vært preget av historier om spøkelser helt siden 1700-tallet.

Annonse
Oslo

 

Av Johanne Bergkvist

Det er spesielt i Ladegården det skal spøke. Forfatter Jo Tenfjord (1918–2007) fortalte at hennes oppvekst i Oslo ladegård var å vokse opp i et spøkelseshus.

På skolen, og på melkebutikken hvor nyheter fra Gamlebyen ble delt og diskutert, hørte hun rykter. Gamlebyen hadde gått fra å være en rik forstad, til å bestå av jernbanefolk, håndverkere og sjøfolk i beskjedne, men ordnede forhold. Fra tidlig 1920-tall drev arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer utgraving av middelalderbyen.

Mer byhistorie: Jaktsesong i Oslomarka

Ikke alle likte dette, og det gikk rykter om at han ville rive Ladegården for å komme til kjelleren som rommet restene av den gamle bispeborgen. Jo Tennfjord prøvde å alliere seg med husets spøkelse, «Den grå dame». Hun ville jo også bli husløs om huset ble revet (St. Hallvard 2/2008):

«En gang har jeg snakket med et spøkelse … I lange tider torde jeg ikke huske på dette, og jeg har aldri fortalt det til noen før nå. Vi bodde i et stort hus ute i Gamlebyen, på hjørnet av Oslogate og Bispegata. Oslo Ladegård het det. Nå er det blitt museum, fordi det er så gammelt. … Flere i klassen visste om spøkelset i Ladegården. Troverdige personer, som bakermester Lindahl og biskop Lunde, hadde visst sett henne. Det var fælt å tenke på at den grå dame gikk rundt i huset om natten mens vi sov, alle sammen».

Jo Tenfjord holdt seg våken til midnatt og påkalte Den grå damen. «- Hvordan våger du å rope på meg? sa hun

– Du må snakke med arkitekt Fischer, sa jeg. ... – Han vil rive huset vårt».

«Etterpå gikk ryktene i melkebutikken om at noe hadde fått Fischer til å ombestemme seg, kanskje hadde den grå damen skremt han?» (Jo Tenfjord «Den grå damen» I: Liv Marie Austrem (red.) Når halen er god, Det Norske Samlaget, 1997)

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Ryktene sier at kvinnen som går hvileløst gjennom salongene i Ladegården var en av Christianias mektigste kvinner, fru Karen Toller, som bygde hovedhuset i 1725. På hennes tid var det et annet spøkelse, «Pabberten» i kjelleren, som skremte folk til å holde seg vekk fra Ladegården.

«Pabberten» var kjent i Gamlebyen, og er i navnet en sammenblanding av abbed og pater. Han holder seg visstnok i kjelleren, der murrestene etter «Bispens kastell» vender mot hagen i sør. I dette tårnet skal en oslobiskop ha straffet den gjenstridige abbeden for Olavsklosteret med custodia og pønitense – fengsel og anger – og etter sagnet var straffen så streng at abbeden hengte seg i botscella på julekvelden. Siden da har han gått igjen i jula. Han siver da ut av en igjenmurt portåpning og beveger seg gjennom hagen og inn i huset under lav, messende sang ledsaget av et par skremmende skapninger.

Da Karen Tollers datter, oberstinne Helene Margrethe Hausmann, bestemte seg for å feire jul på sitt idylliske landsted Ladegården i 1756, avviste hun advarslene som overtro: «Lad pabberten bare komme … jeg vil min Troe maale ham Skieppen fuld!». Søsteren hennes, Karen Cicignon, nektet å komme og skrev i avbudet at hun ville «før lade sig stege og garnere med Petersille end at give sig Pabberten i Vold udi den hellige Juletid!».

Og skummelt ble det! Helene Margrethe fikk seg en støkk da hun en kveld måtte besøke toalettet utenfor hovedhuset. En skikkelse med lenker om knokkelhender, etterfulgt av to smådjevler, kom messende med hul røst: «Vogt dig, o Kvinde for at adskille to elskende Hierter der sammen ville!»

Året etter ble datteren Emerentse forlovet med sin tremenning Morten Scavenius, til tross for at familien mente han ikke var et godt nok parti. Denne gangen hadde skremslene en rasjonell forklaring. De unge var forelsket, og unge Morten hadde lånt knoklene fra en medisinstudent, smurt fosfor på skjorta og fått et par unger fra Gamlebyen med som små diabolske voktere. Den strenge oberstinnen ga inn for skrekken og godtok ekteskapet (John Frey, Morgenposten 28.12.1956).

Les også: Motorveien over Grünerløkka

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.

Annonse