– Spiseforstyrrelser er fryktelig tøft for foreldre

– Du kommer ikke ut av en tilstand med alvorlig vekttap uten å ta til deg tilstrekkelig næring. Å se barnet sitt blir så herjet av angst for å bli tvunget til å ta til seg næring, kan være ustyrtelig tøft. Det er vanskelig å skille barnets matangst og hva barnet virkelig trenger, sier Øyvind Rø, psykiatriprofessor og forskningsleder ved regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus.

LES OGSÅ: Mor til avdød 13-åring ba om hjelp i august

Dypt tragisk

Professor Øyvind Rø synes det er dypt tragisk at en 13 år gammel jente trolig døde av avmagring som følge av spiseforstyrrelser. Jentas mor blir i dag varetektsfengslet, siktet for omsorgssvikt med døden til følge, og for å ha unnlatt å hjelpe datteren.

– Det viser bare at dette er et komplekst tema. Det er vanskelig å si om dette handler om en primær spiseforstyrrelse som ikke er behandlet tilstrekkelig, eller om et internt samspill mellom mor og datter, sier Øyvind Rø.

De fleste jenter utvikler spiseforstyrrelser i puberteten, fra 13 år og oppover når kroppen begynner å forandre seg. De som utvikler spiseforstyrrelser enda tidligere får ofte litt mer utypiske symptomer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mobbing

– Mobbing kan være en av flere faktorer som kan bidra til en spiseforstyrrelsesutvikling. Noen er genetisk mer sårbare til å utvikle spiseforstyrrelser ved stressituasjoner, for eksempel hvis de begynner å slanke seg. Det er umulig å spekulere i hva en familiesituasjon har bidratt til eller opprettholdt her, men siktelsen er både sjelden og alvorlig, sier Rø.

– Kontroll, mestring og trygghet ligger i denne lidelsens natur – selv om det samtidig er så destruktivt. Så møter pasientene et behandlingsapparat som vil ta fra dem denne mestringen. Derfor er det utrolig viktig å involvere pårørende, foreldre og søsken i behandlingen. Ved vårt sykehus behandler vi flere familier sammen. Om nødvendig legger vi dem inn, sier Rø.

– Alvorlig undervekt hos barn og unge gjør at hjernen krymper. Undervekt er i seg selv en opprettholdende faktor som påvirker tankeprosessene. Jo lenger undervekten varer, jo mer rigid, tvangsmessig og detaljopptatt blir de som har denne lidelsen, sier professor Øyvind Rø.

Han understreker at det ikke minst derfor er det så viktig at barnet kommer tidlig til behandling, da er mulighetene for å bli frisk er gode. Vanligvis kommer 15- 16-åringer med alvorlige spiseforstyrrelser raskere til spesialist enn voksne med undervekt.

– Overgang mellom sykehus og poliklinisk behandling kan være kritisk. Mange går raskt ned i vekt igjen etter at de er skrevet ut. Derfor er det ekstra viktig å følge opp pasienten og pårørende i overgangsfasen, sier Rø.

LES OGSÅ: Barneombudet: Flere opplever å ikke bli hørt

Fra vondt til verre

Psykologspesialist Kari Anne Vrabel ved Modum bad har jobbet med og forsket på spiseforstyrrelser i 17 år. Hun råder pårørende til så fort som mulig til å ta kontakt med alle mulig hjelpere som finnes.

– Pårørende og den det gjelder har ofte levd med dette over lang tid. Pårørende kan bli beroliget i det øyeblikket barnet deres blir lagt inn og tenker at nå kan det ikke bli verre. Men da oppleves det faktisk verre. Det er da det angstprovoserende starter. Det er nå de skal gjennom det de har fryktet og har prøvd å holde på avstand. Det er da vi er tydelige på at barnet deres trenger dem mest, sier Vrabel.

– Tidligere opplevde noen at de ble tvangsfora av hjelpeapparatet. Det prøver vi å unngå nå. Derfor prøver å få til en flik av allianse og tillit. En som er blitt alvorlig lavvektig på kort tid kan få hjertesvikt hvis re-ernæringen går for fort. De kan ikke få mye næring av gangen – og må følges tett opp med blodprøver av kompetent helsepersonell, sier Vrabel.

Onsdag ettermiddag bestemte Gjøvik tingrett at moren til 13-åringen som ble funnet død nyttårsaften, skal løslates. Det opplyser kvinnens advokat Aasmund Olav Sandland til VG.

LES OGSÅ: Familien skriver til minne om 13-åringen