Slik rammer helsekuttene

Dette går fram av et notat utarbeidet av Helsedirektoratet om blant annet «gjennomførte tiltak i 2016» og «betydelige omstillingsutfordringer» i 2017.

Her heter det blant annet:

* «Folkehelsedivisjonen ble i 2016 redusert med 8 årsverk, fra 93 til 85. Reduksjonen (...) skjedde på områdene ernæring, alkohol, sosial ulikhet og astma/allergi/nærmiljøutvikling.»

* Primærhelsedivisjonen med i utgangspunktet 104 ansatte, reduserte med 7,5 årsverk i 2016, innen psykisk helse og rus, i avdelingen for omsorgstjenester og innen minoritetshelse og rehabilitering.

* Spesialisthelsetjenester ble redusert med 5,5 årsverk til 129,8 i løpet av fjoråret.

Nye omfattende kutt

Når det gjelder videre kutt heter det blant annet følgende i Heldirektoratets notat:

* Vedrørende folkehelsearbeidet foreslås «en styrt nedgang på ytterligere 9 årsverk i 2017. Dette vil omfatte områdene alkohol/rus, tobakk, psykisk helse i folkehelsearbeidet og global helse.»

* For Primærhelsedivisjonen foreslås også en «en styrt nedgang på ytterligere 9 årsverk» i år. «Det vil gjelde på minoritetshelse og rehabilitering, psykisk helse og rus, omsorgstjenester og allmennhelsetjenester.» Videre omtales mulige reduksjoner som omfatter vold- og traumeområdet, fengselshelsetjenesten og tannhelsetjenesten.

* For spesialisthelsetjenestene «planlegger (vi) å ta ned området med ytterligere 13 årsverk» i 2017. Her går det også fram at «forvaltningen av nødnett nedskaleres til et minimum. Vi må også vurdere fagutvikling innen blodfeltet, sansetap, ungdomsmedisin, standardisering og internasjonal aktivitet.»

– Ukontrollert

Dagsavisen har i flere artikler omtalt kuttene som både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet nå må håndtere, som følge av regjeringens ønske om færre byråkrater og en mer effektiv sentral helseforvaltning. Senest lørdag skrev Dagsavisen om mange ansatte i Folkehelseinstituttet som frykter for jobbene sine.

Den frykten er fullt ut reell, mener tillitsvalgte, og det blir bekreftet i Helsedirektoratets egne vurderinger for 2017:

«Som det framgår (...) vil ikke en reduksjon basert på naturlig avgang i 2017 være tilstrekkelig til å møte budsjettkravene våre.»

I fjor forsvant 47 årsverk i Helsedirektoratet ved naturlig avgang.

«Vi har vurdert det nødvendig å redusere bemanningen med netto 60 årsverk for å møte budsjettutfordringen på en måte som minst mulig svekker vår evne til å levere over tid», påpekes det videre i Helsedirektoratets notat.

«Med denne planen for nedbemanning i 2017 vil direktoratet for de to siste årene til sammen redusere bemanningen med tilnærmet 110 årsverk, det vil si omkring 16 prosent», konstateres det også.

Om den naturlige avgangen skriver Helsedirektoratet dessuten noe som bør vekke bekymring hos helse- og omsorgsministeren og andre politikere:

«En naturlig avgang i 2017 (vil) fortsette å ramme oss ukontrollert på områder som vesentlig hemmer vår leveringsevne, både i forhold til kapasitet og kompetanse, både på kort og lengre sikt».

Konsekvensen av dette framgår av neste setning:

«Det er derfor nødvendig å styre nedbemanningen i 2017 for å minimere de negative konsekvenser for leveransene».

– Meget bekymret

Hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Helsedirektoratet, Jan Sigurd Røtnes, påpeker at nedbemanningsprosessen for 2017 fortsatt er i en tidlig fase. Han synes det derfor er vanskelig å si noe om konsekvensene av den.

Generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv, har tidligere uttalt til Dagsavisen at han frykter kuttene i Helsedirektoratet kan føre til flere pasienter og mer kronisk sykdom.

– Jeg er mget bekymret, sier Heimdal nå.

– Helsekostnadene øker med over 15 milliarder kroner hvert år. Da er det å spare seg til fant i å kutte i de som skal bidra til å få helsekostnadene under kontroll. Sammenlignet med helsekostnadene er det bare knapper og glansbilder som går til folkehelse.