Nyheter

Slik kan fotballen bidra til mindre mobbing

Onsdag skrev representanter fra Grorud IL og Vålerenga under på en avtale der de to klubbene tar sikte på å utvikle ungdom både på og utenfor banen.

Bilde 1 av 3

Av Haakon Thon

GRORUD KUNSTGRESS: Pilotprosjektet som de kaller ”Forbildeprosjektet” har som ambisjon at ungdom i de to bydelene holder seg i aktivitet så lenge som mulig og ønsker å gi dem gode forbilder.

– Vi ønsker å utvikle samfunn og mennesker og få frem ressursene fra barn og unge, innledet politiker og hovedstyremedlem Jan Bøhler, før initiativtaker Eirik Kjønø etter hvert fikk ordet.

– Vi vil gi de unge et forbilde å se opp til og samtidig gi dem sjansen til å være et forbilde selv. Det skal være tett kontakt mellom klubbene og skolene som vil si at vi skal sette oss ned her på klubbhuset og ta en prat med hver enkelt om hva de ønsker å forbedre både på skolen og på fotballbanen. Skulle de ikke oppføre seg på skolen eller ikke jobbe hardt nok, vil vi få beskjed om det og da kan det hende de ikke får delta på neste trening. Vi ønsker på den måten å motivere dem til å gjøre det bra på skolen via fotballen.

Jan Bøhler formidlet budskapet med en historie han nylig hadde opplevd.

– Det var en som spiller på 07-laget vårt som kom bort til meg og var lei seg for at han ikke fikk være med på en trening fordi han hadde mobbet noen på skolen. Det skulle han i hvert fall aldri gjøre igjen.

Og det er dette Vålerenga og Grorud ønsker å sørge for. At fotballen kan bidra til mindre mobbing og at ungdom ikke faller utenfor. I første omgang skal fire ungdommer fra tre skoler i hver bydel (totalt 24) få et forbilde og aktivitetslederkurs. Men de ønsker å utvide prosjektet så fort det skulle la seg gjøre.

– Det hadde vært fantastisk om vi kunne fått med enda flere skoler og bydeler på dette. Det håper vi også at vi kan få til på sikt, sier Kjønø.

Mangler en skole

Planen er at man skal være forbilde i ett år. Men Kjønø ønsker at de som har fått være med gjerne blir med også etter dette året.

– Vi ønsker å ha dem med videre. De skal ikke bare få et diplom og takk og farvel. Planen er at de etter dette kan gå inn i andre roller i klubbene som for eksempel trener.

Skolene som skal være med på prosjektet er Grorud skole, Groruddalen skole og Bjerke videregående fra bydel Grorud. I Gamle Oslo har de foreløpig kun to skoler klare og det er Vålerenga og Jordal.

– Vi jobber med å få med Wang, men foreløpig er det ikke noe som er klart, sier Kjønø.

De som er med vil få besøk av noen av Vålerengas A-lagsspillere som vil snakke om det å være et godt forbilde og vise hva det innebærer. Skolene på Grorud vil også få besøk av spillere fra sitt A-lag.

Jevnlig oppfølging

Prosjektets idé er ganske enkel. Tiåringer skal være forbilder for seksåringene, 11-åringene for sjuåringene osv. På denne måten skal de som er eldre vise de som er yngre at;

– Det er kult å være en fin fyr, som Eirik Kjønø sier.

Alt handler om helheten. Forholdet mellom skole og klubb. Det handler om å være like god på banen som utenfor. De skal også få jevnlig oppfølging og det synes lederen for Vålerenga Samfunn, Lars Eirik Eggen, er fint.

– Vi i Vålerenga er med på mange arrangementer og jobber mye rundt i vår egen bydel og andre bydeler på østkanten generelt. Vi arrangerer turneringer med fokus på fair play og antirasisme. Prosjekter som varer over kortere perioder. Det som er fint med denne avtalen er at den forhåpentligvis skal vare i lang, lang tid og at det er ukentlig og månedelig oppfølging. Det blir en litt større greie, forklarer Eggen.

Mestringsfølelse

Alle involverte i prosjektet snakker om at det er viktig å gi barna mestringsfølelse. Gi dem som ikke er flinke på skolen en sjanse til å vise at de likevel kan. Og de tror det å få til noe på idrettsbanen kan smitte over på skolearbeidet.

– Vi ønsker at de skal få oppleve mestring. At de har noe å bidra med, og forhåpentligvis kan det gi bedre resultater også på skolen når de vet at det er en kobling mellom skolen og idretten, sier Eirik Kjønø.

– Vi ønsker å få frem de som ofte er litt rabagaster, men som kanskje er gode i idrett, sier Jan Bøhler.

Stor optimisme

Representanter fra bydelene Grorud og Gamle Oslo var tilstede, samt en representant fra både Grønland og Stovner politistasjon. Det samme var konsernsjef i Obos, Daniel Siraj, og kommunikasjonssjef Åge Pettersersen. Også byråd for Kultur, idrett og frivillighet i Oslo, Rina Mariann Hansen, skulle vært til stede. På grunn av sykdom dukket Frode Kyvåg opp som representant fra bystyret i stedet. Alle snakket varmt om prosjektet som skal sørge for at skolen og fotballen knytter sterkere bånd og holder unge fra de to bydelene i aktivitet så lenge som mulig.

– Dette er musikk i mine ører. Klubben som jobber sammen med skolen og bydelen. Det er et fantastisk prosjekt. Man trenger forbilder som viser at det går an og som vet hva det handler om, sa Kyvåg og ønsket partene lykke til videre.

Lokalpatriot

Jan Bøhler har et brennende engasjement for lokalmiljøet og det lyser gjennom i alt han sier. Det var også dette engasjementet som gjorde at han for 3-4 år siden bestemte seg for å hjelpe til med å få klubben på beina. Fordi han mener det er en viktig institusjon som kan hjelpe barn og unge.

– Jeg føler et ansvar for samarbeid i nærmiljøet. For 3-4 år siden oppdaget jeg at det ikke var noe lag fra gutter 13 og opp til junior og A-lagsnivå. Min erfaring er at akkurat denne aldersgruppen trenger idretten så de ikke begynner med rus og slikt. Når du har pappatrenere og merker at det ikke er noen fremgang og du skjønner at du ikke blir bedre, så dropper du ut. Vi har jobbet knallhardt de siste årene og nå har vi to til tre lag i hver aldersgruppe.

Obos bidrar

Når tankespinnet rundt prosjektet ble satt i gang begynte Jan Bøhler å slå på tråden for å skaffe sponsorer. Han ønsket å ha med Obos, men innrømmet at det ikke bare var lett. Men han fikk dem med og har også engasjert bystyret og politiet. Da Bøhler hørte hva konsernsjefen i Obos, Daniel Siraj, hadde å si om prosjektet og Obos’ rolle generelt i Oslos drabantbyer, strålte han.

– Vi har bygget disse drabantbyene, men det skal ikke bare være blokker som står her, man skal også leve her og derfor ønsket vi å bidra til dette prosjektet. Folk ser ofte på blokkene på Ammerud og tenker sitt. Men det bor fantastiske folk i alle leilighetene. Tenk på det. Det finnes et og annet råttent eple, men det gjør det i mitt nabolag og på vestkanten også, forklarte han.

Mer fra Dagsavisen