Nyheter

Slaveøya i Oslofjorden

De lagde sprengstoff om dagen og solgte sex om natten. Slik var livet for tvangsarbeiderne på «Djeveløya».

«Villabyen»: Internatbygningen på Håøya med arbeiderboligene i bakgrunnen. FOTO: FRA JUBILEUMSSKRIFT FOR NORSK SPRÆNGSTOFINDUSTRI AS
«Villabyen»: Internatbygningen på Håøya med arbeiderboligene i bakgrunnen. FOTO: FRA JUBILEUMSSKRIFT FOR NORSK SPRÆNGSTOFINDUSTRI AS
Publisert Sist oppdatert

Så godt som ingenting er skrevet om kvinnene som jobbet som slaver på den livsfarlige sprengstoffabrikken på Håøya for hundre år siden. En historie om våpen, tvangsarbeid, klasseskiller, grov utnyttelse og fæle arbeidsulykker passer dårlig med vårt nasjonale selvbilde.

Små hender og lønninger

Sprengstoffabrikken på Håøya ble konstruert for å produsere mest mulig, uten store økonomiske tap. Den besto av mange små hus med tykke murvegger, vegger som tålte en eksplosjon eller flere. Små ruter i store vinduer kunne lett erstattes når produksjonen slo feil. Og det gjorde den, med jevne mellomrom. Ved å bygge mange mindre produksjonslokaler mistet man ikke så mye materialer, eller så mange produksjonsmedarbeidere hver gang ulykken var ute. Den 25. september i 1916 trykker Social-Demokraten, som Dagsavisen het den gangen, en stor artikkel om skandaløse arbeids- og boforhold etter at fabrikken var blitt anmeldt til fabrikktilsynet. Så jævlig er det som beskrives, at avisen bruker det navnet de synes passer best på Håøya: «Djævleøen».

Hei
Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre

5 uker - 5 kroner

KJØP

Powered by Labrador CMS