Satellitter brukes til å kontrollere geiter og advare mot monsterbølger

– Jeg er så gammel at jeg husker at den første satellitten ble skutt opp på 50-tallet. Da kunne vi aldri forestille oss all teknologien vi har i dag. På den tida tenkte vi at vi skulle kolonisere månen og vandre på mars. Sånn ble det jo ikke. Men det har grepet inn i flere og flere områder i dagliglivet, sier direktør for Norsk Romsenter, Bo N. Andersen.

Antallet satellitter som kretser rundt jorda nærmer seg nå 2500, og de aller fleste er klar over at satellitter brukes for å gi bedre smarttelefoner, internettilgang og karttjenester. Men lista over hva satellittene kan hjelpe oss med er nærmest uendelig lang.

Oslo synker

Når du tar ut penger av minibanken, setter deg inn i en drosje eller gjennomfører en børstransaksjon registreres alt gjennom satellitter i verdensrommet. Vi overvåker ørsmå bevegelser i fjellet som kan skape ras og monsterbølger i norske fjorder, følger nøye med på klimaendringene og finner ut hvordan været kommer til å bli de neste dagene.

Jordbruk, fiskerinæringa og klimaforskning er helt avhengige av satellitteknologi. Og utbygging av infrastruktur er blitt langt sikrere med overvåking fra verdensrommet.

– Her i Oslo har vi kartlagt hvor mye bakken synker på millimeternivå ved hjelp av satellitter 800 kilometer oppe, forteller Marianne Moen, kommunikasjonsdirektør ved Norsk Romfartssenter.

– Operaen står akkurat ved havkanten. Operaen synker ikke, for den er festet ned i fjellet. Men alt rundt er gammel søppelfylling. Så om 100 år må vi bygge trapper opp til operaen fordi bakken rundt har sunket ned, forteller Bo N. Andersen.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Utstilling

Fredag åpner Space Expo på Youngstorget i Oslo, en utstilling som viser den faktiske nytteverdien av EUs ulike satellittprogram, som Norge er en del av. Utstillingen er gratis, og tar for seg en rekke helt konkrete områder her på jorda der satellitteknologi er helt avgjørende for hvordan vi løser oppgaver, som kart, miljøovervåking og jordbruk. Særlig det siste trekker Romsenteret fram som en spesielt konkret effekt av satellitteknologi.

– Her viser vi ikke fram infrastrukturen som finnes der oppe, men nytteverdien her nede, sier Andersen.

Et eksempel som tas opp på utstillingen er bruk av satellitteknologi i jordbruket.

– Det mest praktiske ser vi når man skal ut å pløye. I dag kan man pløye jorda mer eller mindre automatisk. Traktoren vet hvor den er en, hvor man skal så hen og hvor man skal drive med gjødsling, forteller Andersen, og legger til:

– Man kan få et overblikk over modningsgraden av kornet. Har du et jorde på noen hundre mål må du spasere ganske mye gjennom for å finne ut hvor det er modent nok for å høste. Nå kan du også få en oversikt over den generelle kvaliteten på kornet, som igjen har betydning for prissetting.

Også i sauenæringa brukes GPS-teknologi. Der finnes det halsbånd med GPS-sendere, som gjør at bonden til enhver tid kan finne igjen sauene sine.

– Den siste saken jeg så var at de har satt sendere på geiter som brukes til å holde kulturlandskapet i hevd. Men de skal bare beite der de skal beite. Da har de en sender rundt halsen som lager en lyd når de nærmer seg utkanten av området de skal gå. Når de kommer for langt unna får de et lite støt, og går tilbake og beiter der de skal, sier Moen.

– Eller du kan ha kontroll på barna dine, sier Andersen og ler.

Framtiden

Allerede i dag benytter vi oss alle daglig av satellitter. Men i framtida kan enda mer av hverdagen vår styres av satellitter fra verdensrommet.

– Det vi gjør nå vil bli mye bedre. Vi vil få mye raskere bredbånd til mobile enheter, nødnettet vil få satellittbackup. All kommunikasjon til fly og skip vil bli mye raskere. Vi vil få overvåking av forurensing, for eksempel rundt oppdrettsanlegg. Det vil gripe inn i flere og flere ledd av det vi ser på som selvfølgelig.

– Og så har vi selvfølgelig alle de tingene vi ikke vet om. De kan ikke jeg prate om, sier Andersen.