«Rykker ned» sang Kanarifansen. Men det ønsker de egentlig ikke

ÅRÅSEN (Dagsavisen): Betydningen av kampen for Lillestrøm fikk vi beviset for 20 minutter etter kampslutt på Åråsen. Hele laget måtte hentes ut av garderobene igjen for å ta en æresrunde foran supporterne. De sto og sang i det iskalde regnværet fortsatt. Ingenting er som å slå Vålerenga på Åråsen. - Det er bare en cupfinale som er større enn dette i Norge, sa LSKs sportssjef Torgeir Bjarmann til Dagsavisen før kampen.

Men bak resultatet og bak den elektriske stemningen der også Klanen ble senket denne lørdagen, var Vålerengas viktigste beholdning at de i store perioder var bedre enn Lillestrøm. To fantastiske redninger av fjorårets beste keeper i Tippeligaen, Arnold Origi, hindret VIF-scoringer. Både Daniel Fredheim Holm og Vajebah Sakor skulle stått som målscorere denne kvelden. Men de gjorde det ikke. Igjen ble VIF senket av et drømmetreff. Og av en scoring der VIF tapte tre dueller på rad før toppscorer Fred Friday kunne øke sin ledelse på den lista.

Les også: Vålerenga fikk bank av Lillestrøm

Da er vi også inne på VIFs største problem. Måten de gir fra seg scoringer på og de mange balltapene på midten som kunne gjort hjemmeseieren enda større. Både Fredheim Holm og Sander Berge hadde balltap som skapte to av Lillesrøms største muligheter. Etter pause hadde Lillestrøm knapt ballen, men de skapte de største sjansene i omgangen. Det hjalp ikke at Christian Grindheim kanskje spilte sesongens beste kamp og at Ghayas Zahid vandret og vandret. Som Kjetil Rekdal sa etter kampen: - Han kan gjerne skyte litt også. For når Vålerenga blir for omstendelige, forsvinner agressiviteten.

Det vi hadde sett var rett og slett en god fotballkamp med stort trøkk både på banen og tribunen. Men Vålerenga anno 2016 mangler det ekstraordinære når ting drar seg til. Langskuddet som ingen venter, stupheadingen som slår ut alle. Deshorn Brown ble tidlig elegant frispilt av Sakor, ett elegant touch kunne gitt scoring, men ballen ble rotet bort. Sakor selv kom alene med keeper, men ble for febrilsk i avslutningen.  Vålerenga gjorde manns jobb, men energinivået til Lillestrøm var enda høyere i den perioden de avgjorde kampen i første omgang. Vålerenga var jevnt gode. Men de var ikke eksplosivt gode.

Men hva skal man si når de skaper seks ganske store målsjanser? Da skal det normalt gi en scoring. Lillestrøm hadde like mange sjanser, og noen av dem var enda større. Vålerenga hadde to redninger på strek. Og Lillestrøms første omgang viste kapasiteten til laget. Til og med den tidligere VIF-gutten Mohamed Ofkir blomstret da. Etter pause skulle de trygge ledelsen. Og det kunne de til og med tapt kampen på. Men totalt sett var seieren fullt fortjent. For de hadde spisskompetansen VIF manglet. Og de hadde en dimensjon og fart i angrepsspillet sitt av en høyere klasse.

"Rykker ned, rykker ned", sang Kanarifansen da VIF-spillerne gikk i garderoben. Da Ghayas Zahid, som kunne fått rødt kort rett før slutt, men slapp med det gule og Kjetil Rekdal tok den tunge vandringen, var pipingen massiv. Og Kjetil Rekdal tok et slengkyss opp til de gulkledde. For få i Lillestrøm vil innerst inne at Vålerenga rykker ned. Disse kampene er viktige for dem. - Jeg har ingen problemer her, de må få pipe så mye de vil mot meg. Det er slike kamper vi skulle hatt oftere, sa Kjetil Rekdal etterpå.

Lillestrøm står med bare tre seire så langt, Vålerenga med to. Men resten av kampene har Vålerenga tapt. Det har ikke Lillestrøm. Det er forskjellen. Og de VIF-tapene må stoppes. For kampen lignet mye på seriestarten til VIF, godt spill, men uten scoringer. Og det er fortsatt den store hodepinen både på og utenfor banen for dette laget. Hvis Lillestrøm fortsatt har ligaens beste spiss og keeper gjennom hele sesongen, blir det mer moro på Åråsen. Selv uten Vålerenga som gjester.