Ruster for 100 år

Sammen med fem andre europeiske bygg, er forskere fra det tyske universitetet i Bamberg, som er partner i Nano Cathedral prosjektet, i Oslo for å gjennomføre en såkalt standardisert fotografering, 3D-skanning og 3D-fototeknikker av operataket.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Utvikle produkter

– Det handler om å utvikle produkter for å bevare marmorsteinen for framtida, sier prosjektleder i Statsbygg, Resty Garcia til Dagsavisen.

Mens publikum strømmet inn til kveldens forestilling, var forskerne opptatt av å sette opp sitt utstyr på operataket.

– Vi har plukket ut seks strategiske steder på taket, og i alle himmelretninger. Det er viktig at vi kan finne produkter og metoder som kan beskytte over lang tid, sier prosjektlederen.

Operataket ble en publikumsmagnet fra dag en, og det setter sine spor.

– Taket blir slitt over tid, og det er viktig å finne ut hvorfor det marmoren bli gul, sier Resty Garcia.

Operahuset er kledd med hvit carraramarmor både utvendig og innvendig. Mineralene i carraramarmor er blant de mest kjente mineraler fra Italia.

Marmoren er mye brukt i Las Vegas’ mange kasinoer, og ble også brukt i det tidligere World Trade Center i New York, ifølge Wikipedia.

– Den samme marmoren brukes også ved Duomo de Pisa (katedralen) i Italia, som også er med i prosjektet. Men den gulner ikke, sier Garcia.

– Det er ikke så mange som bruker denne typen marmor så langt nord. Så det er interessant å finne ut hvordan klimaet påvirket marmoren. Det er stor forskjell på Pisa og Oslo, legger han til.

Nyeste bygg

Operahuset er det nyeste bygget som er med i EU-prosjektet, og er sammen med Duomo de Pisa de eneste som er kledd i marmor.

– De andre er i stein, og rundt 500 år gamle, sier Garcia, og nevner Kölnerdomen i den tyske storbyen Köln, Sint Baafs Katedralen i belgiske Gent, og Stefandomen i Wien, som er noen av de andre som er med i prosjektet.

– Prosjektet skal hjelpe til å finne skånsomme metoder og produkter for vedlikehold, impregnering og renhold. Når dette prosjektet er ferdig vil vi kunne få ny kunnskap og nye metoder for vedlikehold av våre bygninger som benytter spesielle bygningsmaterialer, sier seniorrådgiver i Statsbygg Øystein Solvang til Dagsavisen.

Max Rahrig er en av de tyske forskerne ved «Preservation Sciences» ved universitetet i Bamberg.

– Ved de metodene vi bruker kan vi se om det er forandringer i materialet. Slik kan vi finne ut hvordan vi kan beskytte det. Vi vil komme tilbake til Oslo senere, og se om det forandrer seg over tid, sier Max Rahrig til Dagsavisen.

– Vi har sett på katedralen i Pisa, og der er det ikke blitt gult i det hele tatt. Vi tror mye av årsaken ligger i at det er forskjell på luftfuktigheten og klimaet nord og sør i Europa, sier han.