Annonse
Marmorert, langtidsmodnet kjøtt og rustikke omgivelser frister hos Publiko et steinkast fra Bogstadveien i Oslo. ALLE FOTO: MIMSY MØLLER

Rått og smått

Publiko på Majorstua lokker allmennheten med mat og hygge i særklasse.

Annonse
Oslo

 

5

PUBLIKO

Vibesgt 11

Mat             5

Meny          4

Miljø            4

Service       5

Prisnivå      5

 

– Det er nå litt merkelig at alt det gode kjøttet henger på utstilling, og så finner man det ikke igjen på menyen?

Løvinnen har sittet og siklet mot Publikos kjøttskap lenge, og før det igjen har hun sett på kjøttet fra utsiden. Et glasskjølerom fullt av langtidsmørnet, marmorert kjøtt i alle fasonger som kan beskues både fra utsiden og inne i restauranten. At kjøttet danner et kulinarisk midtpunkt er det liten tvil om, men denne dagen er det ikke entrecôte å få på menyen. Det lille stikket av skuffelse veies imidlertid opp av helheten, og kjøttstykkene av okse som serveres like rustikt som mursteinsveggen Byløvene har benket seg ved.

Publiko, som er avledet av det spanske ordet for allmennhet, har rukket å bli svært populær og ettertraktet på kort tid. Det er et godt tegn, siden lokalene i hjørnegården har vært gjenstand for utskiftning raskere enn godt er i restaurantbransjen. Først åpnet Bolivar som en ren bydelskro, før Otro Lio smøg seg inn som en gastronomisk ambisiøs fetter av Bon Lio i Fredensborgveien. Det varte ikke mer enn et års tid. Nå har gründere bak Delicatessen, som for øvrig har filial skrått over gaten, overtatt sammen med garvede kjøkkenslitere, og resultatet er så langt fra tapasvarianten at noen fare for innbyrdes konkurranse blir det nok ikke.

Lokalet ønsker velkommen med en innbydende bar like under kjøkkenet som nærmest ligger på en mesanin, og langs langveggen nede danner peisen (på gass) et sentralt skue. Selve hovedrommet ligger en liten trapp opp, mens kjelleren inneholder et chambre séparée og et rikholdig vinskap, der alle varianter også fås på glass. Det er i det hele tatt et av byens triveligste restaurantlokaler, trangt om saligheten, med sjel og en personlighet som Publiko har videreført fra forgjengerne. Menyen består dels av mindre retter som kan deles, mens hovedrettene er dagens fiskefangst og ukens kjøtt. Særpreget i smakene og tilberedingen er Josper-grillen som vies god omtale på Publikos nettsider, men ikke alt er innom det spanske flaggskipet innen grillverdenen. På forrettsiden er tartaren et must, laget på langtidstørket biff og servert med grillet marg og pepperrot. En fantastisk forrett som Byløven kikker litt misunnelig på selv om hans kamskjell med røkt løyrom holder skyhøy klasse. Et annet valg ville vært Mozzarella fra Høvåg, et lite måltid i seg selv.

Råvarene er utsøkte, behandlingen av maten på et nivå langt over det prisene skulle tilsi, og service og stemning i lokalet er som å tre inn i en eksklusiv restaurant og så oppleve et ujålete måltid der maten blir hovedperson. Internasjonalt minner Publiko om Little Social i London, den uanstrengte «lillebroren» til Jason Athertons stjernerestaurant Pollen Street Social, et sted hvor hyggen, maten og opplevelsen ikke knekker kredittkortet i to. Servitørene på Publiko er nærværende selv om de løper skytteltrafikk, og kunnskapsrike og detaljerte i sine råd og vink om både mat vin. En tørr Tokajer til forretten ble kveldens store overraskelse, og italienske rødvinstips til kjøttet en innertier.

Dagens fangst er lysing, en fisk i torskefamilien det nærmest har gått inflasjon i på Oslos restauranter, presentert som om det skulle være en begivenhet men som absolutt alle har som sitt fiskevalg. Så spennende er ikke arten når den kommer på bordet. Dessuten er det jo kjøttet som frister. Byløven vil gjerne gå litt utenom løypa, og velger bresert oksebryst til hovedrett, som skal serveres med potetkrokett. Stor er overraskelsen da en voksen svart krokett i en dyp tallerken settes på bordet. Den er altfor liten til å bli presentert som hovedrett, men den smaker godt, en grillet krokett som skjuler mørt og saftig oksekjøtt og smaksrik dressing. Men det er snarere en delerett som gjør at man blir fysen på mer. Redningen er gode norske oster og en dessert med sjokolade i ulike varianter, iskald, med salt karamell og gjennomgående god. Bedre avslutning får man ikke.

Annonse