Annonse
Dyrt og ikke spesielt sjarmerende. Pipervika og fisketorget ved Rådhuskaia har en langt vei å gå.

Rå fisk til rå pris

Oslo har fått sitt fisketorg. Første møte var ren skuffelse, med priser stivere enn en aggressiv haifinne.

Annonse
Oslo

 

3

Fisketorget i Oslo

Rådhusbrygga

Tlf.: 92441317

Mat                3

Meny             4

Miljø              4

Service          4

Prisnivå         2

– Jeg har da vel aldri bestilt sushi?

Byløven har kommet inn til kjernen av steinbitstykket, som nå på dette tidspunktet minner mer om et dissende stykke lutefisk enn ovnsstekt steinbit. Og akkurat i ovnen kunne den nok fått ligge en god stund til. Om Oslos nye stolthet, Fisketorget ved Rådhuskaia, skal vinne publikums og politikernes gunst etter en noe hard start, må restauranten i det minste tilberede maten på ordentlig vis.

Byløvene har slått seg ned i restauranten inne i glasshuset som kalles Fisketorget, til stor ergrelse for byens politikere som har uttalt at det heller er blitt nok et spisested med fiskedisk, og ikke et fisketorg i ordets rette forstand. Denne gangen skal man faktisk tro det politikerne sier, for uansett hvor lekkert og innbydende nyvinningen er blitt, med store vinduer som kan åpnes og maritim design med stål og rustikt tre, er det neppe hit man kommer til å gå for å kjøpe dagens ferske middag. Rekebagetter, salater, østers, kummer med hummer og sjøkreps og et skuffende lite utvalg av dagens fangst danner ikke et torg, om man bruker for eksempel fisketorget i Bergen eller Feskekörka i Göteborg som sammenligningsgrunnlag. Her er kun en aktør, Pipervika Sjømat, som selv beskriver fisketorget som et «sjømathus». Det har de i og for seg dekning for.

Det skal sies at det som er i fiskedisken, stedets hjerte, er av førsteklasses nytrukket kvalitet. Flere varianter østers, som Tsarskaya, lokker definitivt, fisken er delikat presentert, og strutter i farge og konsistens, og rekesmørbrødene nærmest roper på å bli spist. Det er før man ser prisen.

– 285 kroner! Det er 120 kroner mer enn Theatercaféen tar for rekesmørbrød!

Byløven er lettere rystet, og bedre blir det ikke når han har bladd i en meny preget av mer flo enn fjære. Her er flere småretter, sushi, fiskesuppe og et bredt utvalg skalldyr- og hovedretter som baserer seg på fiskediskens tilbud. Den ovnsbakte laksen presenteres som stedets populære rett ved siden av de dampede blåskjellene, noe som kan bero på at turister gjerne vil ha laks i laksens hjemland. Eller så er den populær fordi den utgjør den billigste hovedretten. 310 kroner koster en enkel tallerken kokt laks, som i likhet med de andre fiskerettene serveres med en liten skål ovnsbakte poteter, grønnsaker og valgfri saus. Byløven velger steinbit til 325 kroner, også en av de billigste på kartet, mens spisefølget velger Pipervika fiskesuppe, en signaturrett til «bare» 285 kroner.

– Jeg er absolutt åpen for å betale opp mot 350 kroner for en hovedrett hvis anledningen er god, men da vil jeg gjerne kunne bestille ved et bord.

Byløven kommer tuslende tilbake etter å ha bestilt i disken, balanserer drikken mellom bordene og banker lett i den brune bordflaten, like naken som lokalet for øvrig med unntak av bestikkurven som er plassert midt på bordet. Enkelheten i lokalet er skrikende, og hadde passet et sted som serverte enklere matretter uten blygsel, og hvor man kunne gå fra bod til bod og kikke på alt det rare som kommer fra havbunnen. Men et prisnivå på rundt 350 kroner for hovedrettene, et glass Alsace (Hugel Gentil) til 135 kroner, 1350 kroner for en kilo hummer, fjordreker til nærmere 400 kroner og krabbeklør til 650 kroner kiloen, får deg til å tenke på helt andre restauranter. Et kort søk viser at etablere Lofoten Fiskerestaurant og Solsiden, som ligger et steinkast unna, tiltrekker seg et velbeslått klientell og har mye av det samme på menyen, ligger til dels på samme nivå, i enkelte tilfeller langt under fisketorget i pris. Betjening kan man dessuten – med unntak av en drivende sushikokk – mistenke er ansatt på grunn av språkkyndighet snarere enn kunnskap om fisk og skalldyr. Lokalet fylles likevel opp, og det er knapt en norsk stemme å høre.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Fiskesuppen som kommer på bordet er absolutt å anbefale, fyldig kremet, kraftig på smak og med store biter laks og hvit fisk, men kanskje litt i salteste laget. Den metter i seg selv, men det hadde likevel vært hyggelig å få en brødbit til. Byløvens valg av fisk fra disken ser innbydende ut, en gyllenstekt skive steinbit etter kjøkkenets anbefaling. Gulrøttene er faste, og aspargesen – som det slett ikke er sesong for – er passe sprø.

– Men fisken er skuffende. Den er smakløs, og skalldyrsausen som jeg fikk så varmt anbefalt er ikke til stor hjelp, sier Byløven, og plasker litt i den vasne sausen som minner litt om en arbeidsulykke.

Verre skal det bli. Etter halvgått løp er det åpenbart at den gylne stekefargen bedrar. Smakløsheten i fisken blir ikke mindre av at den er helt rå på innsiden.

– Jeg elsker rå fisk, men som sushi og sashimi. Halvtilberedt steinbit er ingen av delene.

Om Pipervika er et fisketorg eller et sjømathus blir opp til andre å definere. Uansett er inntrykket at de såvel i pris som kvalitet er på dypt vann allerede før osloborgere flest har oppdaget at de er til. Så hva som skal bli av stedet når tyskerne og italienerne har dratt hjem, er ikke godt å si. På parti med Oslos egen befolkning er Pipervika i hvert fall ikke.

Annonse