På Klemetsrud lykkes de med CO2-fangst

Se flere bilder fra anlegget i vinduet over!

En slik fangst tilsvarer så mye som om lag 270.000 tonn CO2 årlig, nærmere en femdel av Oslos samlede utslipp av klimagasser.

Alle disse tonnene med fanget CO2, kan bli fraktet til Ormsundkaia, enten med lastebil eller via rørledning.

Fem alternative ruter for en slik rørledning blir nå vurdert. To av alternativene innebærer at rørledningen blir lagt i sjøen, de andre på land.

Fra Ormsundkaia kan de enorme mengdene med CO2 bli fraktet videre med skip ut i Nordsjøen og bli lagret i egnede deponier nede i havbunnen.

– Veldig fornøyd

Alt dette framkom da en arbeidsgruppe nedsatt av Det internasjonale energibyrået, IEA, besøkte Klemetsrudsanlegget i går. Arbeidsgruppen, som ser nærmere på såkalt karbonnegativ teknologi, også kjent som bio-CCS, ble møtt av teknisk direktør Johnny Stuen.

Klemetsrudanlegget er en stor kilde til utslipp av klimagasser, også i nasjonal sammenheng, etter som husholdnings- og næringsavfall fra både Oslo og andre kommuner forbrennes her, i produksjonen av varmtvann og strøm.

– Testene har gitt gode resultater. 90 prosent fangst av CO2 er fullt mulig, opplyser Stuen.

Forsøkene med CO2-fangst ble iverksatt i januar med Aker Solutions som en viktig aktør.

– Vi er veldig fornøyd med testene selv, sier Oscar Graff, som er teknologileder i Aker Solutions.

Det samme testanlegget som nå er plassert ved Klemetsrudanlegget, har tidligere vært i bruk blant annet ved sementfabrikken Norcem Brevik i Telemark. Der var resultatene av CO2-fangsten over all forventning, ifølge Aker Solutions.

Rådgiver i Bellona, Sirin Engen, som var med på besøket ved Klemetsrudanlegget i går, sier det er «veldig deilig» å få bekreftet at teknologien fungerer.

– Det vil være helt umulig å nå klimamålene uten CO2-fangst her på Klemetsrud, konstaterer Engen.

Hun håper nå at regjeringen så snart som mulig gir klarsignal for bygging av et fullskala anlegg for CO2-fangst i tilknytning til Klemetsrudanlegget.

– Vi har nok plass til å bygge et slikt anlegg, forsikrer Stuen.

9,5 kilometer

6. juni møter han olje- og energiminister Tord Lien (Frp) for å fortelle om de gode resultatene som er oppnådd gjennom testperioden. En endelig rapport om CO2-fangsten og mulige veier videre skal foreligge 2. juli.

Alle problemer er ikke ryddet av veien, men de viktigste som gjenstår har ikke med selve CO2-fangsten å gjøre.

– Et av hovedproblemene er å få fraktet CO2 fra Klemetsrud til havnen. I luftlinje er det snakk om en distanse på 9,5 kilometer til Ormsundkaia, forteller Stuen.

Både rørledning og lastebil er aktuelle transportmetoder, men Stuen innser at det kan komme protester fra naboer og andre mot begge disse løsningene.

Les også: 3.000 biler må vekk hver time når Brynstunellen stenges

Ny karbonavgift

Også de som leverer avfall til Klemetsrudanlegget, kan bli berørt ved bygging av et fullskala renseanlegg der. Stuen mener nemlig at det vil være naturlig å ta betalt for en klimavennlig håndtering av de store mengdene med CO2 som finnes i avfallet.

– Vi kan fange CO2 for leverandørene, og det skaffer dem en miljøfordel, påpeker han.

Et alternativ som er blitt diskutert med Olje- og energidepartementet, er en ny karbonavgift på ulike produkter, som varierer med klimabelastningen det enkelte produktet medfører. Noe slikt er imidlertid departementet lite interessert i å innføre, ifølge Stuen.

Sirin Engen i Bellona mener en karbonavgift ved levering av avfall, er det beste.

– Særlig fordi det er så mange industriaktører, påpeker hun.

Globale muligheter

Avfall er et av verdens største miljøproblemer. Årlig bli ufattelig store mengder avfall enten deponert eller brent, med påfølgende utslipp av enorme mengder klimagasser.

– Det finnes om lag 450 forbrenninganlegg i Europa og rundt 700 i hele verden, forteller Stuen.

Han mener et fullskala renseanlegg på Klemetsrud kan bli begynnelsen på et norsk industrieventyr med globale muligheter.

– Både for Aker Solutions og andre aktører er det gode forretninghsmuligheter i dette, sier Stuen.

Les debatt: Svake politikere og utbyggere gjør hovedstaden stygg