Annonse
Vintage Kitchen kan varmt anbefales.

Østkanteleganse

Vintage Kitchen gir liv til Oslos «dark side of the moon».

Annonse
Oslo

 

5

Vintage Kitchen

Lakkegata 55

tlf: 459 15 625

Mat                 5
Miljø                5
Meny              3
Prisnivå          3
Service           5

Ovenfor Grønland og bortenfor Grünerløkka ligger Vintage Kitchen i en gammel, verneverdig gård midt i et hav av nytt glass og metall. Rett utenfor vinduene renner Akerselva.

Gården har stått pakket inn i plast og stillaser i en årrekke mens kvartalet har skiftet ham rundt den. I høst ble den igjen avdekket og framstår som en oransje perle. For lengst borte og glemt er svært anstendige Brødrene Sundt Spiseri som lå her før byggingen begynte.

Mens Sundt okkuperte andre etasje, har Vintage tatt bolig i hele huset. Inngangen til restauranten i andre går via den godt besøkte, uformelle vinbaren i første, som også fungerer som lunsjbar med danske smørbrød. En sikker vinner. Men det må bli neste gang. For en neste gang på Vintage Kitchen, blir det.

Andreetasjen er lun og intim, med halvpsykedelisk tapet. Elegante stoler i eik og nakne bord i tre gir en nordisk følelse. Et eksklusivt antall bord underbygger følelsen av anledning. Klientellet var blandet, her var både førtiåringer på parmiddag, en venninnegjeng, godt voksne par og familier med flere generasjoner representert. Et veldig hyggelig lokale med et åpent kjøkken som ikke gjorde mye ut av seg.

Vi blir henvist til drømmebordet i hjørnet mot elva. Løvinnen inntar kroken og har kontroll på lokalet, og brennkvikt kommer to glass Piper-Heidsieck champagne. Like kjapt går det å bestemme seg for matvalg. For det er lite å velge mellom: Dagens fireretter eller en sylkort à la carte-meny, som besto av en dagens, kveite eller andebryst. Egentlig befriende få, men gode valg.

Vi landet på fireretteren; foie gras terrin, skatevinge, reinsdyr og en pære- og marsipanterte lød fortreffelig. Men en onsdag kveld innbød ikke til vinpakke, og vi ba vår svenske vertinne finne et glass hvitvin som kunne holde oss flytende gjennom gåselever og skatevinge. Det er en vanskelig oppgave når en rett er feit og den andre, skatevingen, mager. Den halvtørre Rieslingen, et logisk forslag, takket vi nei til, den virket for søt, men fikk heller servert et glass feit, bløt Chardonnay servert med en liten dose vinkelnerhumor: «Vin fra Wien av Wieninger». Vi lo med, før smilene stivnet. For hva hadde vi gjort! Foie gras er kjøkkenets styggedom. Tvangsfôrede fugler er slett ikke politisk korrekt.

– Men det er sjukt godt! Dette sprenger alt, utbrøt løvinnen. Alt var glemt. Foie grasen var utsøkt, servert med syltede rødbeter, bjørnebær og knasende rugbrød. Klassisk, men med en deilig, syrlig tvist. Noe å sette fingeren på? Ja, den var litt for kald. Vinen klarte brasene.

– Men sjekk elegant servise!

Vi måtte snu og se. Royal Copenhagen med et nytt utseende for hver rett.

Skaten var smørstekt, servert med en intenst saus kokt på okse og skalldyr, servert med kjørvelrot i artige skruer og artisjokk. Utrolig hvor mye smak som kan bo i rotgrønnsaker! Fisken perfekt stekt, blendende hvit i kjøttet og silkemyk i munnen. Reinsdyret kom med nordisk følelse på det danske glasstøyet. Potet, litt løvtynt, stekt bacon, sylta småløk og rosenkål, sistnevnte ikke for heftig, som tilbehør, fungerte utemerket og kjøttet godt og rødt. Noen ville kanskje reagert på stekegraden, men ikke vi. Den anbefalte amerikanske Pinot noiren Willamette Valley var bløt og perfekt til den skjøre råvaren.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Servicen er god, men de to på gulvet har litt mye å gjøre. Noen glipptak var det, men alt i alt ok. Service er kanskje best når man ikke legger merke til den. Oppfølging av bordbestilling og flere avbestillinger har vært upåklagelig. Det som var å utsette, var kanskje at tempoet var litt vel høyt. Man rakk knapt spise ferdig før neste rett var på bordet. Drøyt halvannen time er litt for hastig når man skal gjennom fire retter, og prisen er i det øvre sjiktet. Og vi er da framme ved Vintage’ største aber, nemlig prisnivået. 655 for fireretter er akkurat i overkant og à la carte er rett og slett for dyrt med priser som begynner på 320. 2.300 kroner er litt mye når man er beskjeden med vin. Porsjonene var tilstrekkelige.

Maten holder godt nivå, den har et evig tilsnitt. Den er ikke teknisk jålete, men ærlig, velsmakende og klassisk, som restaurantnavnet lover. Vi rundet av med pære- og marsipanterte med sjokoladeis og karamellsaus. En bombe rett i blink.

– Nå er jeg så lykkelig, brølte løvinnen halvkvalt.

Bedre oppsummert blir det ikke. Vintage Kitchen kan varmt anbefales. Lun atmosfære, solid kjøkkenhåndverk. Og på rett side av elva.

Annonse