Oslo-elevene langt foran på nasjonale prøver

Av: Kristin Fredriksen og NTB

Se resultatene for ungdomstrinnet på nasjonale prøver i grafikken nederst i saken!

I snitt gjør norske åttendeklassinger det middels bra i lesing, regning og engelsk, mens bildet blir litt annerledes når resultatene deles inn etter fylker og kommuner:

– Det er store forskjeller der når det gjelder elevenes læring, og dette er viktig å følge med på lokalt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

LES OGSÅ: De flinkeste gjør det også best på ungdomsskolen

Forskjellen mellom fylkene er størst når det gjelder andel elever på det høyeste av de fem mestringsnivåene: I Oslo er over 22 prosent av elevene på øverste mestringsnivå i lesing, mens snittet nasjonalt er rundt 11 prosent. Det samme mønsteret gjelder engelsk og regning. Oslo skiller seg ikke nevneverdig fra andre store kommuner når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå.

Tallene tyder på at kommuner og fylker som gjør det bedre enn snittet har flere elever på de beste nivåene og færre på gjennomsnittlig mestringsnivå.

LES OGSÅ: Foreldre gjør opprør mot testregimet i osloskolen

Urban tendens

Det er særlig de store, mer urbane kommunene som gjør det bra. Det medvirker til at fylkene som har stor andel byer og tett befolkede kommuner ligger øverst på lista. I Bærum har skolene enda bedre resultater enn i Oslo, og de gjør det best på lista over landets største kommuner. På tredjeplass følger Stavanger.

Kunnskapsministeren understreker at hensikten med nasjonale prøver først og fremst er å gi lærerne et godt verktøy for å gi bedre opplæring til den enkelte elev.

– For første gang kan vi måle utviklingen over tid på de nasjonale prøvene i regning og engelsk, og fra neste år gjelder det samme lesing. Dette øker nytteverdien av prøvene for den enkelte skole og lærer. Nasjonale prøver er også et godt utgangspunkt for å sette skolekvalitet på dagsorden ute i kommunene, sier han.

LES OGSÅ: – Mange elever vil droppe ut

– Oslo fritar mange elever

At Oslo og store byer og kommuner gjør det godt er ikke også til at foreldrenes utdanningsnivå har noe å si for elevenes prestasjoner.

– Vi vet fra andre undersøkelser at det er i snitt høyere utdanningsnivå blant foreldre i Oslo og Bærum, og det kan også ha noe å si for resultatene, sier nestleder i Utdanningsforbundet i Oslo Therese Thyness Fagerhaug.

Forbundet mener det er viktig å bruke nasjonale prøver også til å fange opp de elevene som scorer dårlig, og at skolene husker på dem som ligger på de laveste nivåene.

–  Det er fristende å si at vi er flinke til å gi utfordringer til de flinkeste fordi vi har mange som ligger på de øverste mestringsnivåene, men ikke glem at nasjonale prøver måler bare grunnleggende ferdigheter, sier hun.

Nestlederen minner også på at Oslo fritar flere elever fra prøvene enn andre fylker.

– Selv om Oslo fritar så mange elever, havner mange av dem som faktisk gjennomfører midt på treet. Når vi samtidig vet at det er så mange med et annet morsmål enn norsk i osloskolen så synes jeg det er hyggelig å se de gode resultatene.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

–  Må ikke bare se på nasjonale prøver

– Det gjøres mye godt læringsarbeidet i Oslo-skolen og noe av dette arbeidet blir synlig gjennom resultatene til de nasjonale prøvene. Det er jo hyggelige resultater for skolen, men vi skal ha litt is i magen og huske at skolen har et veldig mye større oppdrag enn det som måles gjennom nasjonale prøver, sier nestleder Therese Thyness Fagerhaug i Utdanningsforbundet Oslo og legger til at nasjonale prøver først og fremst er gode til å måle grunnleggende ferdigheter.

–  Nasjonale prøver skal være til hjelp i utviklingsarbeid for lærere, skoler og skoleeier. Så er det viktig at vi ikke bare ser på resultatene for de nasjonale prøvene fordi den norske skolen har også mange andre viktige oppgaver. Vi i Utdanningsforbundet er opptatt av at skolen sørger for faglig dybde og bredde og for elevenes utvikling som mennesker, sier Fagerhaug til Dagsavisen.

Midt på treet

På landsnivå er det minimale, men positive endringer siden forrige sammenlignbare resultat i regning og engelsk. Sammenlignet med 2014 er det 1.100 færre jenter og 600 færre gutter på laveste mestringsnivå i regning. Den største endringen er for jenter. Andelen jenter på laveste mestringsnivå i regning har gått ned med 4 prosentpoeng, mens tilsvarende nedgang for guttene er på 4 prosentpoeng.

I alle tre fag ligger elevene på 50 poeng i snitt, nøyaktig midt på treet. I lesing ligger jentene 2 poeng over guttene, med 51 poeng i snitt, mens guttene ligger 1 poeng over jentene i regning. I engelsk ligger begge kjønn på 50 poeng i snitt.

Alle de ti største kommunene presterer rundt det nasjonale snittet, med unntak av Bærum og Oslo, som ligger på 54 og 53 poeng. I lesing, regning og engelsk er under 4 prosent av elevene i Bærum på laveste mestringsnivå, mot et nasjonalt snitt på omkring 9 prosent.

Resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn publiseres 1. desember.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!