5
Tatakii Asian
Middelthuns gate 25
Tlf.: 23 62 40 20
Mat 5
Meny 5
Miljø 5
Service 6
Prisnivå 5
Følg pengene, er det noe som heter. Men for Byløvene var det mer interessant i denne omgang å finne ut hva som ble igjen der pengene flyttet fra, der hvor restauranten Nodee lå før den bega seg ned til gullbarrene i Bjørvika, eller Barcode som det også heter. Det vi fant like over veien for Frogner Stadion var om ikke penger, så i hvert fall fullstappede «Money Bags», suveren service og et virkelig godt måltid.
Tatakii Asian heter arvtakeren, og nei, du kan fortsatt ikke spasere inn med skøytene på, men maten de serverer gjør at du legger inn noen ekstra runder før måltidet er slutt. For å si det først som sist, mens Nodee de siste årene kunne være en huskestue i kvalitet, framstår arvtakeren Tatakii som en formsikker restaurant som leverer i alle ledd.
Møblene er fortsatt tunge, det er gull, brunt og svart og baren til venstre når man kommer inn er det man kunne kalt «lavish». Her skal det vise seg at det kjapt fylles opp med spisende gjester som ikke får plass i hovedrestauranten, men maten er heldigvis nærmest skreddersydd for en bar. Menyen er inspirert av den japanske Izakaya-tradisjonen, det vil si japanske drikkebuler der det opprinnelig ble servert kun sake, men som etter hvert vektla maten i like stor grad, gjerne småretter som kunne deles, eller japansk tapas om du vil. Dagens izakayaer kjennetegnes ved å ha et åpent blikk også mot andre asiatiske matkulturer. Det er kanskje derfor Tatakii byr på alt fra sashimi og sushi til avanserte koreanske retter der enden på visa – etter den crispy anden for den som vil – er en førsteklasses molekylær sjokoladedessert som tar pusten av deg i en tåke av tørris.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Det både ser og høres eksklusivt ut, men prisnivået er ikke avskrekkende og selv om servitøren vifter tøyservietten ned i fanget til gjestene, er det lite som er påtatt og jålete. Her er smilet ekte og nærværet behagelig og diskret. Men selvsagt er det også penger i Tatakii Asian. Restauranten er tross alt det siste tilskuddet i det voksende Yat Fai Cheng-dynastiet i Oslo, det som begynte med suksessrestauranten Dinner og som fortsatte med blant annet Nodee og Südøst før den nå åpenbart ambisiøse og todelte ekspanderingen med eksklusive Nodee Sky i Barcode og langt rimeligere Tatakii Asian her ved Colosseum. Vi snakker om restaurantdrift på et høyt kvalitetsnivå med asiatisk kokekunst som premiss, og med en vinmenyen litt som hos Dinner, der du kan drikke godt og rimelig, eller skamløst dyrt. Her finnes alt. Dinner er fortsatt en legende i Oslo, Südøst holder koken og Nodee før de flyttet var alltid solid, om enn preget også i kjøkkenveien av høy(lytt) stamgjest- og kjendisfaktor. Om lokalet er blitt Bjørn Eidsvåg-fri sone er ikke godt å si etter bare ett besøk, men det er liten tvil om at den kommer til å bli populær. Allerede nå lønner det seg å bestille bord på gode kvelder, likevel er atmosfæren lavmælt og klientellet nokså vestvendt, men likevel variert.
– Det er så deilig å se familiebord med barn og besteforeldre på en restaurant der også 20-åringer er ute og feirer bursdag, sier Løvinnen og peker på kontrastene, et hjertelig rundt bord med en storfamilie i det ene hjørnet, og en litt mer framoverlent gruppe med spisse papirhatter i det andre som startet besøket med bursdagssangen i baren. På Tatakii virker begge deler helt naturlig mellom alle datene.
Servitøren er blid som en lerke og tilstedeværende selv med fullt lokale.
– Er det greit at vi bestemmer rekkefølgen på maten, er hennes befaling når Byløvene har gjort sin bestilling.
Tatakii er et Izakaya, men selv om de har gjort det enkelt og opprettet faste menyer som heter «Eat me», vet man av erfaring at det å gå utenom allfarvei kan være mye morsommere når man står overfor menyer som skal speile et helt kontinent. Første Izakaya-bud, Edamame-nøtter. Så fra menyen, havabbor-sashimi med Mojito-sorbet og pinjekjerner måtte vi bare smake, det samme med en syrlig Yuzu laksesashimi med grapefrukt og rogn. Inn fra flanken kom så «Money Bags», «pengesekker» fylt med oksekjøtt og aromasopp. Thaisalaten med grillet argentinsk scampi ble så nok et bevis på Tatikiis geografiske «frisinn», nydelig frisk og brennende salat med store argentinske scampihoder, eller villreker som de heter, matbransjens etiske samvittighet i oppdrettscampiens tid.
Byløvene var halvt i himmelen, men det skulle bli enda bedre da dagens helstekte fisk kom på bordet. Perfekt dorade, renset til siste skjell, sprøstekt skinn og oppdelt i passende pinnevennlige stykker, så rent og elegant at det må stå en sushikokk bak kunststykket. Det smaker deretter.
– Orker vi dessert? Choco Bomb ser unektelig fristende ut.
Byløven har satt fingeren på sjokolademoussen, den dyreste, den med varm hasselnøttglaze, jordbærpulver og «crumble», og servitøren forsikrer at den er lettere enn den høres ut som. Dermed kunne Byløvene fjetret avslutte et fantastisk måltid med en dessert innhyllet i tørris, sjokolade lettere enn stratos og med dempet sirkus på toppen – uten en klovn i sikte.