– Nettroll sprekker i sola

Nylund har opplevd mer netthets enn de fleste, og har i likhet med Haddy N'jie publisert hatytringene og lagt ut nettrollets navn.

– Se på all den støtten Haddy får nå. Jeg tror ikke folk flest følger med på kommentarfeltene eller at de tar innover seg hvor ille det kan ramme, sier Nylund.

– Jeg har prøvd å lære meg selv ikke å ta hets og trakassering personlig, det har vært en del av mitt levebrød at jeg må svare for andre. Men også i mitt liv går det opp og ned. I dårlige perioder treffer kritikken hardere, sier Nylund, som i dag jobber i LO.

LES OGSÅ: Paradehomsen Bård Nylund

Slått ned

I 2006 ble han selv slått ned på gata utenfor Nationaltheatret fordi han gikk hånd i hånd med en mann. Nylund politianmeldte overgrepet, men saken ble henlagt på grunn av uidentifisert gjerningsmann.

– Jeg mener at også hatefulle ytringer og trusler som oppfordrer til vold, må politianmeldes og straffeforfølges. Mellom 80 og 90 prosent av alle som melder fra om hatkriminalitet på nettportalen Ikkefinndegidet.no, anmelder ikke. De opplever det som en belastning og tar ofte på seg skylden for det de er blitt utsatt for, sier Bård Nylund.

Statsminister Erna Solberg blir jevnlig sjikanert på det groveste. I går ble det kjent at KrF-leder Knut Arild Hareide er blitt truet på livet og kalt «landssviker» fordi han har talt flyktningenes sak.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Spreng bussen»

For en måned siden ble en 48 år gammel mann fra Stavanger pågrepet og siktet etter den nye straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer. Tråden handlet om syriske flyktninger som ikke ville gå av bussen på et midlertidig asylmottak i Sverige. På Facebook skrev 48-åringen: «Spreng bussen», etterfulgt av symboler med et sint fjes, seks bomber og fire ølkrus.

I sju år var Maren Sæbø redaktør i Verdensmagasinet X. Hun ble i år kåret til årets frilanser og er redaktør for bundu.no.

Sæbø har engasjert seg i alt fra levekår og samfunnsutviklingen i Groruddalen, til innvandring, flyktningbølgen, bistands- og utviklingsspørsmål og likestilling. Hun er selv oppvokst i Angola – og i Groruddalen.

– En del av det som kom i kommentarfeltene etter Groruddal-debatten, gjorde meg sliten og litt redd. Det føles mye tryggere å kommentere noe som skjer langt borte, som nettroll uansett ikke gidder å lese, sier Sæbø, som mener grensen for hva vi skal tåle, går ved trusler.

LES OGSÅ: Sigrid Bonde Tusvik kalt hore og fått kommentaren "La dem komme og voldta deg"

Snikende uhygge

– De fleste av oss trekker bare på skuldrene av usaklige personangrep som går på kjønn eller karakteristikker. Etter hvert får man likevel denne snikende følelsen av at man unngår å skrive om visse ting, fordi det blir så uhyggelig, sier hun.

Redaktør Tor Bach i nettstedet Vepsen mener at grensen for hva vi skal tåle fra nettroll, går ved plagsom mobbing, trakassering og grov hets som går ut over folks livskvalitet.

– Da er det en politisak, sier Bach.

– Hvis folk ikke tør å ytre seg av frykt for å bli trakassert, begrenser det deres ytringsfrihet, sier Bach.

Mats Fernando Liland i Unge Duer – De Unges Egen Rettighetsbase – forsøker å møte grove personangrep med en rolig, konkret og direkte imøtegåelse.

– Hvis det ikke har noen effekt, men fortsetter med trakassering istedenfor argumenter, vil jeg kutte debatten. Jeg gidder ikke kaste bort tida på et såkalt «nettroll» som ikke er opptatt av en sivilisert dialog. Over tid ville jeg blokkert personen. Hvis han hadde begynt å ringe, ville jeg vurdert å politianmelde, sier Liland.

LES OGSÅ: Overrasker nettrollene

Konfrontere – ignorere

Samme strategi velger advokat Jon Wessel-Aas. Han har medierett og ytringsfrihet som spesialfelt.

– Selv veksler jeg mellom å konfrontere dem som framstår som oppegående nok til å forstå at de må svare for seg, og å overse dem som åpenbart er undermålere som ikke vil annet enn å trolle, sier Wessel-Aas.

Også han mener at regelrette trusler bør anmeldes og straffeforfølges.

LES OGSÅ: – Nettrollene må fram i lyset