Nyheter

Nå tar Raymond Johansen kontroll over vannet

EN SLASK I RÅDHUSET: – Vi er kjempestore, skryter byrådslederen. Men hvordan gikk det til at Oslo plutselig ble eneeier av 13 terawatt-timer med strømproduksjon? Og hvorfor?

«Trenger å snakke med noen som kan overbevise meg om at Hafslunde-dealen er en god idé».

Tekstmeldinga jeg sendte til byrådslederens kontor onsdag denne uka var kanskje vel optimistisk. Men det var åpenbart forsøket verdt. For svaret kom bare noen minutter seinere.

«Kan du komme på Raymonds kontor klokka 12?»

Egentlig hadde jeg tenkt å forberede meg godt. Å lese meg opp på kritikken. Diskusjonene. Motstanden.

For i forrige uke ble det kjent at Oslo kommune har inngått en gigantisk deal om Hafslund.

Les saken: Oslo kommune sikrer seg arvesølvet

Jeg hadde bare lyst til å finne ut hvorfor. Men jeg hadde ikke regnet med å få en time med Raymond, sånn på rappen. Det er kanskje viktig for han å overbevise oss?

Økonomi eller ideologi

– Det er de som seiler under en ideologisk fane. De ønsker ikke offentlig eierskap til disse ressursene. Det er mitt poeng. Og det er derfor jeg er ivrig.

Ivrig er han. Raymond Johansen har snakket tett i en time. Omtrent etter førti minutter begynte byrådssekretær Marte Ingul å antyde at det var på tide å avslutte. Egentlig var han på en digitaliseringskonferanse i Rådhuset denne dagen. Men han tok matpakka på kontoret, og diskuterte privatisering og Hafslund med Dagsavisen. Dagens viktigste budskap: Å slå tilbake kritikken fra høyre.

– I 2004 hadde høyrebyrådet en avtale klar om salg av hele Hafslund. For 5,3 milliarder kroner. Avtalen var klar.

Raymond fråder nesten når han snakker om den tåpelige ideen å selge «arvesølvet».

– Etter det, fra 2004 og fram til i dag, så har vi tatt ut et utbytte bare av Hafslund på 5,5 milliarder kroner. De ville selge for 5,3!

– Så så, du trenger ikke overbevise meg om at det er dumt med privatisering, altså.

– Det jeg prøver å si er at dette ikke bare er ideologisk. Det er også økonomisk lønnsomt!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kjempestore

Men vi må tilbake til starten. Til forklaringa. Det var jo det jeg lurte på, egentlig. Hva er det egentlig som har skjedd? Og i korte trekk, så er det dette:

Oslo pleide å eie 54 prosent av Hafslund. Fortum, du veit, Finlands store kraftselskap, eide omtrent 34. Men Hafslund var jo så mye. Det var både kraftproduksjon, strømnett, salg og fjernvarme. I tillegg eide Oslo KEA, det store søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud (Oslos soleklart største forurenser!), og E-co, et selskap som eier sjukt mye vannkraftverk på Nordvestlandet.

Men nå har de bytta aksjer. Resultatet er at Oslo eier strømproduksjon og nett og kabler. Fortum eier salgsavdelinga til Hafslund. Og så eier de halvparten hver av Klemetsrud og fjernvarmegreiene.

Dermed har Fortum fått det de vil ha, en masse kunder. Mens Oslo har fått det evigvarende greiene, vannkraften. Og kablene som åler seg gjennom byen.

– Nå er vi Norges nest største kraftprodusent av den evigvarende ressursen vann.

– Norges nest største?

– Ja. Med 13 terawatt-timer til sammen. Vi er kjempestore.

Bak ryggen på Hafslund

Raymond Johansen forteller at det hele starta i 2015. Hafslund sendte ut en børsmelding om at de ville sette Hafslund Marked (salgsbiten av selskapet) på børs. De ville skille det ut og få inn flere aksjonærer.

– Så sendte jeg ut en melding om at det skulle vi ikke. Vi var redde for at prisen på aksjene skulle stige, og da ville det bli dyrere å gjøre en transaksjon hvis vi ville kjøpe oss opp, sier han.

– Så tok vi kontakt med Fortum. Det gjorde vi utenom Hafslund. De visste ikke at vi gjorde det.

– Det var på deres initiativ?

– Ja. Mitt.

– Hvordan gjør man sånt, egentlig?

– Korta blir holdt ekstremt tett. Vi starta i desember 2015. Geir og dem ble trukket inn ganske tidlig i fjor.

(med «Geir og dem» menes byråd for eierskap, Geir Lippestad, og hans avdeling)

– Så involverte vi Finans rett før jul.

– Dere holdt på et år før Robert Steen fikk vite om det?

– Ja, Robert var involvert fra juli 2016. Finansavdelingen i november. Så presenterte jeg det i byråd i februar, mars.

– Og jeg som trodde dette huset lakk som en sil!

– Det har det ikke gjort.

Les også: Enslige uten egenkapital og hjelp fra foreldrene, kan bare glemme å kjøpe egen bolig i indre Oslo

Arvesølvet

Hva er det dere snakker om som «arvesølvet»? Er det E-co? Og produksjon?

– Ja, og nettet.

– Nettet? Arvesølv? Virkelig?

– Ja, definitivt. Det er lovpålagte oppgaver, uten nettet, så ...

– Men du regner ikke asfalten i gatene som arvesølv?

– Nei, men nettet er det.

– Hva er forskjellen?

– Asfalten forvitrer. Nettet er en trygg og god avkastning. Asfalten er jo kun en utgift. Nettet er en trygg inntekt.

– Sånn, ja. Det er penger i det?

– Ja. Masse penger.

Raymond forklarer at Hafslund (han sier Hafslund på en skikkelig østkant-aktig måte. Med tjukk sl-lyd, som oslofolk sier Oslo. Det er et sympatisk trekk, synes jeg) nå er rigga for høyere strømpris. At de som mener dette er en dårlig investering, samtidig tror at strømprisen skal nedover på lang sikt. Men det tror ikke byrådslederen. Sjøl aner jeg ikke. Jeg vår dårlig forberedt.

– Det er mange historiske vurderinger vi må gjøre. Vi vurderer at strømprisene kommer til å øke. Og om det holder seg på det nivået det er nå, så tjener vi penger uansett.

– Er dette konkret din plan? Eller er det noen andre i partiet? Eller noen?

– Akkurat det som skjedde her var min plan.

– Jeg har lagt veldig mye personlig både arbeidstid og arbeidskraft og prestisje i denne kontrakten. Det er den største jeg noen gang har vært borti, og antakelig den største jeg noen gang kommer til å være borti. Så for meg personlig betyr det veldig mye.

Les også: I 2004 ville byrådet selge Hafslund: Stopper Hafslund-salg

Mer fra Dagsavisen