– At vi er enige er i seg selv en nyhet, spøker byutviklingsbyråd, Bård Folke Fredriksen. Etter meklinger hos Fylkesmannen har Riksantikvaren og kommunen omsider klart å enes om en prioritering. Bakgrunnen er at Oslo jobber med en ny kommuneplan og med å finne tomter til 100-120.000 nye boliger de neste årene.
– Hvor det kan bygges er spørsmålet. Vi laget en plan som hadde fokus på vekst innenfor byggesonen, men så var Riksantikvaren tydelig på at vi ikke hadde definert tilstrekkelig områder som har kulturminner og er av vesentlig interesse, forklarer byråden.
Lettere å bygge
Poenget med listen over 21 områder er at dette er steder der kravene for reguleringsplikt er skjerpet for å ivareta kulturminnene. Reguleringsplanen viser framtidig grunnutnyttelse av området, som det er knyttet en rekke bestemmelser til. I de andre områdene av byen, med unntak av dem som er fredet eller regulert for bevaring, kan man nå få en enklere prosess og ofte gå rett på byggesak, forklarer Fredriksen.
Riksantikvar Jørn Holme (t.v.) og byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen er blitt enige om et utgangspunkt for fortetningen av Oslo. FOTO: MIMSY MØLLER
– Skal vi lykkes med befolkningsveksten må vi bygge høyere og tettere der kollektivtilbudet er best, sier Fredriksen, og viser blant annet til området rundt Kvadraturen som et sted der kommunen ønsker flere boliger.
– Dette har vært en vanskelig sak for Riksantikvaren, men det har vært viktig for oss å innrette oss slik at vi kunne få en god dialog. Nå har vi fått definert områder med nasjonale interesser, der det må en større prosess til for eventuelt å bygge, sier Jørn Holme, Riksantikvar.
Nasjonens historie
Holme forteller at Oslo er i en særstilling da hovedstaden bærer en viktig del av nasjonens historie.
– Eksempler er Akershusområdet og Kvadraturen. Disse områdene representerer utviklingen av Oslo, men det er også spennende deler av Norges arkitekturhistorie, som Torshov, Vålerenga og Majorstuen, sier han.