Nyheter

– Moralen står i veien for hjelpen

Norge kunne ha kommet mye lenger innen rusbehandlingen om organisasjoner og politikere hadde gitt slipp på sin egne moralske oppfatning om hva som er god rusbehandling, mener tidligere =Oslo-redaktør Anlov Peter Mathiesen.

Av Tom Vestreng og Hanad Ali

– Moralen står i veien for hjelpen. Heroinutdeling er et klassisk eksempel på hvordan enkeltpersoners ideologi og moral står i veien for rusbehandling. Noe jeg synes er veldig rart. Hva skal være problemet med å dele ut heroin til de som virkelig trenger det? Hvorfor kan vi ikke gjøre oss egne erfaringer gjennom små pilotprosjekter, i stedet for å avfeie på moralsk grunnlag, sier forfatter Anlov Peter Mathiesen til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Sosialbyråden flytter narkomane ut i bydelene

Moral i veien

– Det er en moralisme i omsorgen. Mange frivillige organisasjoner har bygd seg ideologier som er såpass sterke at de står i veien for å samarbeide med andre aktører. Hvorfor opptrer ikke rusfeltet sammen? spør han.

– Det finnes ikke så mange aktører. Andre store organisasjoner som lærere, kreftsaken og transportnæringen samler seg. De legger en påvirkningsplan og går til Stortinget og banker på. Her banker man på dørene på egne vegne, sier han engasjert.

Han mener at mange er imot det som er liberalt innen rusbehandling, og at det er religiøse motiver som står bak når man velger behandlingsmetode.

– Det er pussig når man overfører tro til politisk restriktiv holdning på et helsefelt. Det er en sprø kobling, mener han.

– I Bergen har KrF kjempet med nebb og klør mot sprøyterom i mange år. De mener det er moralsk galt. Rent juridisk mener vi det er med på å skape et lovløst rom, i stedet for å la rusmisbrukerne ha et sted å gå til, sier han.

I dag kommer Anlov Peter Mathiesen ut med boken «Omsorgsindustrien», med undertittelen «Utenforskapet og nødprofitørene».

LES OGSÅ: For mange rustilbud i sentrum

I boken går Mathiesen hardt ut mot hjelpeorganisasjonene og politikere som han mener har en helt annen agenda enn å hjelpe dem som står nederst på rangstigen.

– Dette er en bransje som ikke har fornyet seg på vegne av dem de skal hjelpe. De henger mange tiår etter. Bransjen gagner seg selv og organisasjonene mer enn de gagner dem de skal hjelpe, mener han, og nevner Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Blå Kors som fyrtårnene innen hjelpeorganisasjonene.

– Hjelpeorganisasjonene liker å omtale seg selv som verdige, rause, varme og gode. Men den kjøper ikke jeg, sier han.

«Omsorgsindustrien utfører arbeid som ikke hjelper den vanskeligstilte videre til et bedre liv. Dette bidrar til vedlikehold av en dårlig livssituasjon og ikke til rehabilitering. Insentivet ligger i at det lønner seg å holde mennesker nede, ellers kan man ikke lenger hjelpe dem. Industrien måles ikke på resultat, men på antall kunder», skriver han i boka.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Er ikke slemme

– Jeg tror ikke de er slemme. Min erfaring er at det danner seg fort en endring i den visjonen man starter med, til et ønske i styre og ledelse til å ta vare på økonomi, egne ansatte og gjerne utvide. Det hensynet går foran det å hjelpe. De har andre motiver enn å hjelpe, sier forfatteren og legger til at han selv har vært skyldig i dette som redaktør i =Oslo.

Dette svarer organisasjonene

Johannes Heggland, assisterende genralsekretær i Kirkens Bymisjon:

– Det å forvalte ressurser på en måte som gjør at man vokser, sånn at man kan nå flere, er ikke kommersialisering, sier Heggland.
Han er kritisk til plassen de kommersielle aktørene har fått, men avviser at hans organisasjon opptrer kommersielt. Samtidig er han enig i at heroinutdeling må være et medisinsk, og ikke moralsk, spørsmål. Han mener likevel at slik utdeling ikke vil utgjøre en betydelig forskjell. Heggland avviser også påstander om at hans organisasjon ikke fornyer seg og han viser til et nytt sysselsettingsprosjekt:

– Denne uka er et av våre tiltak nominert til året ssosiale entreprenør. «Lønn som fortjent» jobber med sysselsetting av mennesker som har et rusproblem, sier han.

Stein Magne Berglund, fagsjef for politikk og kommunikasjon i Blå Kors:

– En av våre store behandlingsinstitusjoner rapporterer månedlig på over 250 kvalitetsindikatorer til helseforetaket. Moralsk oppfatning er ikke en av dem, sier Berglund.

Han er uenig i at de prioriterer moralisme foran god behandling. Berglund mener dessuten at Blå Kors’ syn på heroinutdeling er faglig og at de forholder seg til rådene om heroinutdeling fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og konsensuspanelet.

– Begge frarådet å innføre dette på faglig grunnlag, sier han.

Berglund slår fast at når de går i overskudd pløyes pengene inn i virksomheten igjen for å kunne gi flere et tilbud.

– Om vi mottar penger, enten fra det offentlige eller private, skal pengene gå til formålet.

Han reagerer kraftig på Mathiesens påstander i boka om at «omsorgsindustrien» opprettholder lidelse fordi det lønner weg å holde mennesker nede, ellers kan man ikke lenger hjelpe dem.

– Dette er en grunnløs påstand og et stygt angrep på våre ansattes yrkesetikk og faglige integritet.Det er ingenting som gleder oss mer enn når mennesker lykkes med sitt endringsprosjekt. For to år siden fikk vi en pris av Mathiesen for arbeidet vi gjør for rusavhengige. Detr kan umulig å vært en pris for å opprettholde lidelse.
– Mathiesen kan umulig kjenne til hvordan vi jobber. Hos oss har vi leger, psykologer, sosionomer og mange andre helse- og soialfaglig ansatte som både er kristne, humanetikere, jøder og muslimer. De blir ansatt for sin fagkompetanse, ikke sitt livvsyn. Det virker på meg som at mathiesen ikke liker at det finnes faglig uenighet på mange spørsmål innefor rusfeltet. det er synd for slike debatter må vi tørre å ta uten å beskylde meningsmotstandere for motivet de ikke har, sier Berglund.

Andrew Hannevik, informasjonssjef i Frelsesarmeen:

– Vi har en 150 år lang historie i å hjelpe mennesker, sier Hannevik.
Han fastslår at de har et grynnleggende ønske om å hjelpe mennekser og at det er utgangspuntet for deres engasjement. Ifølge Hannevik er målgruppen deres mennesker som har behov for behandling, rehabilitering, oomsorgs- og skadereduserende tjenester.
– Frelsesarmeen har vært sentrale i utviklingen av nye tilbud, som for eksempel gatehospital, Jobben og gatefotball.
Hannevik mener at de har strukekt seg langt for å hjelpe mennesker ut av fattigdom og kriminalitet.
– Tilbakemldingene vi får fra gjester, pasienter, beboere og oppdragsgivere er gode, sier han.

Mer fra Dagsavisen