Med livet som innsats

Sportslige nedturer, lange reiser, høy pengebruk og dårlig fotball i dårlig vær er risikofaktorer. Tidligere var det også elendige fasiliteter på stadion. Man kunne risikere å ha reist land og strand rundt bare for å bli låst inn bak en metallport uten tilgang til toalett de neste tre timene, og noen steder var tribunene i seg selv helsefarlige. Slik er det takk og pris ikke lenger - iallefall ikke på stadioner i Eliteserien. Her er to tilfeller fra nittitallet som kunne endt langt verre enn de gjorde.

Åråsen ’95

Rivaleriet lagene imellom var kanskje enda heitere på denne tida. Vålerenga vant 3-1 på Åråsen, men i avisen kunne man lese at Klanen «gikk amok» og angrep politiet. Det var gneldrende politibikkjer og rasende klansfolk på TV. Hvordan var det mulig? Etter en seier på Åråsen av alle ting? Den gangen sto Kanarifansen og bortefans side om side på langsiden på Åråsen på en slags stillastribune med treplanker. De var adskilt av et byggeplassgjerde på midten. For å komme inn og ut måtte vi igjennom en stor jernport mot midten av langsida. Denne ble låst av politiet når alle var inne og kampen startet. Ja – man ble faktisk låst inne på stadion, på en stillastribune hvor det var fullt av søppel og pølsepapir under, mens folk røyka og kasta sneiper ned. Omringet av piggtrådgjerder.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Da kampen var vunnet og vålerengasupporterne begynte å bevege seg mot utgangen, viste det seg at porten ble holdt låst. Om de ansvarlige hadde rotet bort nøklene eller om de bare ville utøve litt makt vites ikke, men folk lenger bak ante ikke at porten var stengt og begynte å presse på. Samtidig ble det kastet gjenstander fra Kanarifansen over gjerdet mot Klanen. Folk i tunnelen under tribunen fryktet å bli knust mot porten.

Det oppsto panikk og mange mistet besinnelsen. Romerike Politikammer responderte med å hente fram hundene. Porten ga takk og pris etter før liv gikk tapt, men det sier seg selv at det var en del ampre folk som trodde deres siste time var kommet. De ble møtt av aggressivt politi, bikkjer og batonger. Det gikk som det måtte gå.

Sarpsborg ’97

Serieåpning i 1. divisjon på en virkelig røten Sarpsborg Stadion. Tribunen besto av treplanker ala gamle Jordal Stadion, og under kampen knakk flere av dem. Folk falt ned – på det høyeste kanskje så mye som to meter. Flere kom til skade, og det var null vakthold. Her måtte man klare seg sjøl.

Men jeg husker også en person som fikk et illebefinnende under kampen. Han falt sammen og så ut som om han kom til å stryke med når som helst. Han hadde tydelige smerter, og klarte ikke prate. Han ble båret ut til politiet av folk som tryglet dem om å kjøre ham på legevakta. De to politibetjentene var langt fra imponerte og nektet først. Etter mye om og men ble mannen kjørt på legevakta i Sarpsborg, hvor de tok en kjapp titt på ham og mente at han var overstadig beruset. Han ble satt i et hjørne på venterommet mer eller mindre uten tilsyn, deretter ble han kjørt tilbake til stadion for å settes på bussen hjem.

Da politifolka forsøkte å bære ham ut av politibilen og inn i supporterbussen fikk folk sjokk. Ikke bare nektet man å ha ham med i bussen, men politiet måtte regelrett trues med juling for å ta ham med tilbake til legevakta. Denne gangen ble han undersøkt for alvor, og resultatet var luftambulanse rett til Ullevål sykehus. Fyren hadde etter sigende fått et hjerteinfarkt. Da ble det faktisk litt etterspill i avisene, men det skjedde ingenting. Man kan jo lure på hva som hadde skjedd dersom folk hadde gitt seg og tatt ham med i bussen til Oslo.

I dag er det annerledes. Slike farlige tribuner har vi ikke lenger, vi har stadionverter (vakter) som følger med, og publikums sikkerhet er tema for alle klubber i forberedelse til kamp.

Hver klubb har en supporterkoordinator som skal være et bindeledd mellom fans og klubbene, i tillegg til at supportere i Norge har en interesseorganisasjon som heter Norsk Supporterallianse. Dette er det noe supporterne selv har måttet kjempe for, i samarbeid med enkelte klubber som tok dem på alvor – og ofte mot NFFs vilje.

Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen og Trond Erik Sandgren skriver i Dagsavisen hver fredag, under vignetten Aperopet.