Nyheter

Med feminisme på agendaen

– Jeg vil ikke diskutere med folk som ikke synes feminisme er et viktig tema, sier Hooman Sharifi, som vier sin første produksjon som teatersjef for Carte Blanche til fem kvinnelige koreografer.

Bilde 1 av 3

– Jeg var heldig, vet du. Sist Carte Blanche inviterte meg til å koreografere for dem i Operaen ble det et helvetes bråk. Så det er ingen som venter noe annet enn at jeg lager et helvete, ler Hooman Sharifi.

Han sikter til Aftenpostens Mona Levin sin brutale slakt av forestillingen «Shadows Remain Silent», som Sharifi koreograferte for samtidsdanskompaniet Carte Blanche, før han tiltrådte som ny teatersjef for kompaniet. Ifølge Levin skal publikum ha ledd og forlatt salen.

Nå er Sharifi og Carte Blanche i Oslo, på Dansens Hus, for å vise den første produksjonen til Sharifi som teatersjef for kompaniet, som feiret 25 år i fjor. Og temaet Sharifi har valgt er feminisme.

LES OGSÅ: Skyter mot regjeringens frihetsreform

Fem kvinner

– Jobben min nå er å okkupere et offentlig rom og finne ut hvilke stemmer og hvilke temaer jeg ønsker å gi det rommet til. Nå har jeg valgt å gi det rommet til kvinnelige stemmer, koreografer som jeg mener har interessante innfallsvinkler til kjønn og mennesket, sier Sharifi.

Forestillingen «Birthmark» rommer tre ulike koreografier: «Notes on Cracking» av Siri Jøntvedt og Snelle Hall, «Loudspeakers» av Ingeleiv Berstad og Kristin Ryg Helgebostad og «A drop of sweat» av Lina Majdalanie.

– Det er ikke sånn at den enkelte forestilling handler om feminisme, forklarer Sharifi. Men likevel er kvinnekamp den overordnede overskriften, og Sharifi og Carte Blanche har valgt å supplere forestillingen med et eget magasin der de har invitert skribenter som Kadra Yussuf, Wenche Mülheisen, Lise Klaveness og Kine Hellebust til å bidra med tekster.

– Jeg er ikke interessert i å behandle temaet som en dialog med den ene og den andre siden. Jeg mener vi må kunne si at det er noen sider av en sak som er viktigere enn andre. Jeg vil ikke diskutere med folk som ikke synes feminisme er et viktig tema. Vi må slutte å snakke om hvorvidt feminisme er viktig, og heller snakke om hvordan vi kan påvirke samfunnet, sier Sharifi.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Dansens ansvar

Sharifi bruker mye tid på å understreke hvor viktig det var for ham å ha et tydelig budskap i sitt første program for Carte Blanche.

– Dansen har et ansvar for å påpeke relevante temaer, og dansen har et annerledes språk som samfunnet vårt trenger. Jeg vil at publikum skal ha en bred opplevelse og gå hjem med en pakke. Om de er fornøyd eller misfornøyd med den er jeg ikke så opptatt av. Å være misfornøyd er en del av et publikums privilegium og rett, sier han.

LES OGSÅ: Carte Blanche feiret 25

Forbi kjønn

Koreografene som Sharifi har valgt til sin første produksjon har et vidt spekter og har løst oppgaven de har fått på ulike måter.

I «Notes on Cracking», av Siri Jøntvedt og Snelle Hall får publikum møte kun de mannlige danserne i Carte Blanche, og koreografien sentrerer rundt temaet forfengelighet og hva mennesker gjør for å lykkes. «Loudspeakers» som følger videre går inn i det uperfekte mennesket, forklarer Berstad og Helgebostad.

– Disse to stykkene er nok litt i relasjon med hverandre. Det handler om å vise fram mennesket og alle lagene man er som en person, sier Jøntvedt.

På spørsmål om hvordan de opplever å bli invitert til å lage en forestilling med feminisme som overskrift, svarer de tre koreografene at de egentlig har fokusert mest på det menneskelige.

– Egentlig har ingen av oss jobbet veldig spesifikt med feminisme som tematikk før. Men hvis man som kvinne lager prosjekter som kanskje bryter med et tradisjonelt kjønnsmønster, så blir man lett lest inn i en politisk feministisk kamp, selv om man kanskje ikke har lyst til å forholde seg til det i kunsten, sier Berstad.

– Feminisme-tematikken er en del av Hoomans kurateringsprosjekt, men våre kunstneriske prosjekter enkeltvis er nok noe annerledes. I en ideell verden hadde det vært kult om publikum selv hadde oppdaget denne forestillingen som et feministisk prosjekt, uten at man eksplisitt må fortelle at det er dét som er på agendaen, sier Helgebostad.

Mer fra Dagsavisen