Løftebruddene på Tøyen

28. mai 2013 inngikk bystyregruppene til Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti «Avtale om Munchmuseet og utvikling av Tøyen». Bjørvika skulle få Munchmuseet, og til gjengjeld skulle Tøyen motta 25 millioner kroner fra kommunen og like mye fra staten i fem år for å ruste opp det slitne området.

«Områdeprogrammet handler om å få til en nedenfra-og-opp stedsutvikling i tråd med innbyggernes behov og ønsker», het det, og det aller første tiltaket var å stenge Finnmarkgata. Som om det hjalp en eneste kjeft på Tøyen eller i strøkene rundt. Gata er åpen igjen i dag, men ellers har det skjedd fryktelig lite.

Tøyensenteret er det mest synlige eksempelet på hvor vi står på Tøyen etter tre år med iherdig løfting. Senteret og torget inni skulle rustes opp for 30 spleisemillioner fra gårdeiere og kommune, og det hele skulle etter planen vært ferdig i fjor på denne tida. Nytt rødt dekke skulle det være. Nye baldakiner med lamper som kaster lys oppover. Nye skilt med bransjenavn.

Jeg skal ikke underslå at det er kommet noen fine, nye serveringssteder på senteret. For eksempel Postkontoret, som ligger der hvor postkontoret var (!). Og det nye biblioteket, hvor unger kan henge etter skolen, er veldig fint. Men av det som ble lovet av opprustning av senteret, er det bare noen av skiltene som er på plass.

For øvrig er Tøyensenteret akkurat like sjabby som det var for tre år siden. Du møter de samme speedfrika, kuleøyde bustehuene i kappgang over steinhellene når du skal på jobb om morgenen. Du hører de samme sliterne gaule på forfylla kaudervelsk over torget når du går hjem igjen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Den eneste egentlige forskjellen er at det er satt opp et antall bygg eller installasjoner i ubehandlet tre over hele plassen. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si om disse hyttene og hundeholdeplassene og alt hva det nå er, bortsett fra at det er stygt og rotete og upraktisk, og ikke representerer noe som i det hele tatt kan minne om en oppgradering. Det ser ut som hobbyprosjektet til et velmenende fjols av en ufaglært fritidsskolelærer som mener han var god i sløyd da han gikk på skolen. Hva er meningen med det hele? Ingen unger leker i disse tregreiene, ingen sitter i eller på dem, ingen hunder blir bundet til ringen på «hundeholdeplassen».

Puh! Vel.

Det opplyses fra prosjektledelsen for oppgraderingen av Tøyensenteret, Anne-Lise Øien i Realkapital Corporate Finance, at hobbyprosjektet til naturtre-entusiasten, eller «møbleringen» som hun kaller det, er midlertidig. Den skal vekk så fort de begynner med jobben de skulle vært ferdige med i fjor. Og når blir det? Det har ikke Øien noe godt svar på; det har vært forsinkelser ettersom det er så mange parter involvert. Men hun mener planen er at det skal være ferdig til høsten. Særlig!

Les også: Utvider Tøyenløftet

Ok, så Tøyensenteret går ikke helt etter planen, for å si det forsiktig. Hva så med det andre? Kommunale boliger, for eksempel.

Det er over 1.000 kommunale boliger på Tøyen, like mange som bydelene Ullern, Frogner og Vestre Aker har til sammen. «Tøyen har flere flyktningfamilier, flere fattige barn og flere mennesker med rus- og psykiske lidelser samlet på et sted enn noe annet sted i landet», som Aftenposten formulerer det.

Derfor bestemte Oslo kommune at de skulle selge unna boligeiendommer på Tøyen. «I tre av gårdene rundt Tøyensentret har det til nå vært kommunale leiligheter. Oslo kommune har nylig solgt den ene til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO)», ble det meldt i fjor. «Her skal det bli 145 studentboliger», het det. Det var å foregripe.

Byrådssekretær Bettina Thorvik (Ap) i Byrådet for næring og eierskap (Lippestads departement) kan nemlig opplyse om at, jo, det var fremforhandlet et utkast til kjøpekontrakt med SiO, men denne aldri sendt frem til bystyret. Så trakk studentene seg fra avtalen. Thorvik lover imidlertid at så snart de får orden på ting, skal Hagegata 30 legges ut salg til studentboliger igjen. Når? Vites ikke.

Barnefattigdom, rus og forslumming er ikke morsomt. Det er ikke vold heller. Tidligere i vår kunne vi lese om guttegjengen som gikk rundt på Tøyen og Jordal og banket opp folk. En yngre mann er skadet for livet. En 82 år gammel mann, som nå er død, ble slått ned og ranet for sine 27 kroner, mens guttene ropte at de var konger av Tøyen. Det er sånt som kan skje på Tøyen. Guttegjenger som terroriserer og lager kvalm og sørger for at mindre barn må holdes inne om kveldene.

Les også: Gjør Tøyen tryggere

En annen ting som kan skje på Tøyen er drap. Hittil i år er ti mennesker drept i Norge, opplyser Kripos. To av dem på Tøyen. Jeg minner om at Tøyen ikke er noen bydel, det er et strøk i Oslo. Det bor færre enn 10.000 mennesker der. Statistisk er det et stykke fra signifikant, men i dette lille støket har altså 20 prosent av drapene i Norge hittil i år blitt begått.

Tøyen kunne vært nydelig. Med blokkene som troner fra Enerhaugen og et stort område med bygårder fra før 1900. Med Tøyenparken og Botanisk hage i nord og Kampen i øst. Masse unger, folk med bakgrunn fra hele verden, fine åpne plasser.

Det er et hån mot alle de skikkelige folkene som bor på Tøyen at de som lovet å løfte Tøyen for tre år siden knapt har greid å rikke det. Det er et hån mot alle oss som er glad i området og som beveger oss der daglig. Det er et hån mot hele Oslo øst.

Volden, fattigdommen, forfallet og rusen er det verste. Visst. Men jeg synes det er talende: Tøyenfolket var lovet et rødt dekke og åpen atmosfære. Et sentrum de kunne puste og shoppe og spise i. Et torg de kunne være stolte av … Hvor på Vestkanten hadde folk tolerert at disse løftene ble brutt, og at torget deres i stedet ble «møblert» som en hobbybarnehage for voksne?