Annonse
– Multikulturelle skoler og bydeler trekkes ofte fram som selve «lakmustesten» på om Norge som nasjon lykkes med sitt multikulturelle prosjekt. Dette viktige samfunnsoppdraget anerkjennes ikke i tilstrekkelig grad i etaten og ved den enkelte skole, mener Silje Gloppen, tidligere lærer på Bjørnholt videregående skole.

Lærer: – Vi sviktet mange elever

Silje Gloppen (37) sa opp lærerjobben på Bjørnholt videregående skole da hun ikke lenger kunne se seg i speilet og stå for det hun gjorde – verken faglig eller medmenneskelig.

Annonse
Oslo

 

Etter at rektoren på Bjørnholt videregående skole i går fortalte Dagsavisen at skolen innfører adgangskontroll med sikkerhetssluse og adgangskort for elever og ansatte, trolig som den første videregående skolen i landet, føler hun en sterk forpliktelse til å ta bladet fra munnen. Skolen beveger seg i gal retning mener hun.

– Jeg elsket ungdommene og kollegene mine, og følte jeg hadde en utrolig viktig jobb. Men etter å ha stanget hodet i veggen for mange ganger, ble det umulig for meg å være en del av et system som jeg opplevde at sviktet unge mennesker og deres fremtid grovt, sier spesialpedagog Silje Gloppen, som nå tar doktorgrad innen utdanningsledelse og skoleutvikling ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Les også: Isaksen (H): Fallitterklæring med adgangskontroll

Miljøteam nedlagt

Det er bare noen få måneder siden hun over fem tettskrevne sider ga Utdanningsetaten i Oslo kommune en utfyllende begrunnelse for hvorfor hun ikke lenger kunne jobbe i Osloskolen.

– Vi trenger en endring i måten vi tenker skole på og hva som er vårt utvidede samfunnsmandat. Jeg er verken sint eller bitter, men føler en sterk forpliktelse til å si ifra om at det er mange som opplever at vi er på feil kurs, sier Gloppen.

Da hun startet som lærer på Bjørnholt videregående skole i 2012, var det som leder for et tverrfaglig pedagogisk miljøteam bestående av 15 personer som skulle jobbe både på ungdomstrinnet og videregående skole. Hensikten var å forebygge og forhindre frafall, sosial uro og sikre et godt læringsmiljø gjennom et tett samarbeid med flere andre offentlige etater.

– Det var miljøteamet som sto i førstelinja når det «brant». Vi tok oss av slåsskamper, elever som aldri sov på grunn av vold, overgrep eller psykiske vansker, elever som kom ruset på skolen, elever som plutselig sto uten bopel eller hadde traumer etter å ha flyktet helt alene i en alder av 13 år, forteller Gloppen.

Det bredt sammensatte teamet støttet også lærere som trengte «debrif» etter dramatiske hendelser.

– I tillegg forsøkte vi å heve kompetansen og veilede både lærere og innleide vektere som kom i konfliktsituasjoner med elever, forteller Gloppen, som mener teamet nettopp besto av den type kompetanse og ressurser mange tar til orde for at må finnes i skolen hvis den skal takle de utfordringene den står overfor.

To år etter opprettelsen, bestemte ny skoleledelse at miljøteamet skulle legges ned i forbindelse med en omstrukturering av skolen. Ett argument som ble brukt var at teamet kostet for myer, var ressurskrevende og ikke ga nok tilbake.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Gjør noe med deg

Det neste året jobbet Silje Gloppen som spesialpedagog på ungdomstrinnet før hun til slutt sa opp i mai 2017.

– Opplevelsen av at vi sto på stedet hvil når det kom til forebygging og beredskapshåndtering var påtrengende. Skolens fokus lå et helt annet sted, forklarer den tidligere læreren.

Hun beskriver skolens svikt slik:

Manglende satsing på systematisk forebygging av sosial uro, vold, sosiale problemer, psykiske problemer, mobbing og radikalisering.

Manglende kunnskap og kompetanse til å håndtere elevenes utfordringer knyttet til fattigdom, bostedsløshet, psykiske problemer, krigstraumer og kulturelt krysspress.

Manglende evne til lytte og ta hensyn til den kunnskapen som fantes i organisasjonen.

– Vi hadde elever som fikk lov til å gå gjennom hele skoleløpet uten å lære seg å skrive norsk. Andre elever med krav på spesialundervisning ble satt i grupper på 15 elever og ofte undervist av lærere uten nødvendig kompetanse, forteller Gloppen.

Hun husker spesielt en 16-åring som bodde alene i Norge etter å ha flyktet som 13-åring under dramatiske omstendigheter.

– Da han kom inn på kontoret mitt så jeg en kjemperedd «gammel» person i en altfor ung kropp. Da jeg spurte hvordan han hadde det på skolen og hva jeg kunne gjøre for ham, var svaret: «Ingenting».

Gloppen forteller at det finnes mange lignende historier.

– Det å gå fra jobb hver dag og vite at elever ikke får den oppfølgingen de har krav på, gjør noe med deg, sier hun.

Les også: Slik brukes vektere i osloskolen

Tillitsbrudd

Den tidligere Bjørnholt-læreren reagerer slik på at hennes tidligere arbeidsplass innfører adgangskontroll for å gjøre skolen tryggere for elever og ansatte:

– Det er bra at elevenes og de ansattes behov for trygghet tas på alvor, men dette er feil medisin, fastslår Silje Gloppen.

Hun mener tiltaket står i fare for å ha flere uheldige og utilsiktede effekter gjennom det signalet det sender til unge mennesker på jakt etter sin egen identitet, ansatte som utsettes for trusler og til foresatte og andre som har Bjørnholt som nærskole og møteplass.

– I Norge har vi ingen tradisjon for sikkerhetskontroll på skoler, og jeg tror flere kan tolke dette som et ganske alvorlig tillitsbrudd mellom skole og nærsamfunn. På sett og vis har både skolen og storsamfunnet sviktet, sier Gloppen.

Les også: - På slutten låste jeg døra til klasserommet for å beskytte elevene mine

Hun mener skolen har sviktet ved at den ikke har klart å etablere seg som et positivt og tillitvekkende sentrum for læring og utvikling som alle bydelens unge har et lojalitetsforhold til.

– Storsamfunnet har sviktet i form av at skolen er et mikrokosmos som speiler det store bildet. Jeg er redd for at det finnes dem som vil slå politisk mynt på tiltaket fordi skolen ligger i en av de hurtigst voksende, yngste og samtidig fattigste bydelene, med mange utfordringer knyttet til sosioøkonomiske forhold og innvandring, advarer Gloppen.

Hun frykter at de underliggende årsakene til at man har havnet der man er, analyseres på et overfladisk måte.

– Om det skjer, vil de underliggende årsakene fortsatt ha fritt spillerom, sier pedagog og tidligere lærer Silje Gloppen.

Les også: Var ikke informert – fulgte ikke opp

Les også: – Et alvorlig faresignal

Målrettet innsats

Det er en bekymring leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, deler. Han kommenterer sikkerhetstiltakene på Bjørnholt videregående skole slik:

– Dette tar ikke tak i årsaken til problemene. Derfor er det like viktig at dette bare ses på som tillegg til det som må være den viktigste innsatsen; at man har lærere, helsesøster, psykologtjeneste og miljøteam rundt elevene. Det vil i alle fall være skadelig hvis slike sikkerhtiltak brukes som begrunnelse for å bygge ned innsats som har til hensikt å ta tak i de underliggende problemer, mener lærerlederen.

Samtidig mener han det aller viktigste er at skolen har plikt til å sørge for at elevene er trygge:

– Det er situasjoner der adgangskontroll kan være et aktuelt tiltak, men da må lærere og elever være grundig involvert og det må være skikkelig drøftet med dem. Dernest må man forvisse seg om at det ikke er i strid med personvernhensyn, fremholder Handal.

Han påpeker samtidig at sperringer er dyre og passive tiltak som først og fremst vitner om en veldig alvorlig situasjon:

– Dette må føre til en målrettet innsats for gripe fatt i årsaksforholdene. Saken favner mye bredere enn denne skolen. Kommunepolitikerne må sørge for god og koordinert innsats både forebyggende og akutt, mener Steffen Handal.

Han understreker at han ikke kjenner historien og detaljene ved Bjørnholt, men sier likevel:

– Det er et politisk ansvar å sørge for at elevene får en trygg og god opplæring. Også er det lærernes jobb å sørge for at de lærer mye. Vi har valgt en fellesskole der alle elever skal gå sammen, og det er et bra prosjekt, men vi må være klar over at det krever at vi setter inn ekstra mye ressurser for å takle så ulike elevgrupper med store og sammensatte behov, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Les også: Arbeidstilsynet ble ikke varslet om 901 alvorlige voldshendelser i osloskolen i 2016

 

Rektor svarer

I en kommentar til kritikken fra Silje Gloppen sier rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen ved Bjørnholt videregående skole at de ansatte på skolen er høyt kompetente både i fag og i det å håndtere elever.

– Ved Bjørnholt har vi siden jeg kom som rektor økt antall rådgivere fra to til fire årsverk. Vi har også tilsatt en tredje miljøarbeider. Vi har også et helseteam på tre fagpersoner ved skolen som er her daglig, men de er ikke tilsatt av skolen men bydelen. Alle tre inngår i avdelingen vår for elevtjenester. Vi har i tillegg til dette en kulturrådgiver ved skolen. Totalt utgjør avdeling for elevtjenester 11–12 personer som arbeider for å ivareta elevene, sier rektoren. De har «et godt og systematisk arbeid ved skolen for å forebygge ulike elevers utfordringer», sier hun.

– Ved skolen arbeider vi tett med elevene for å ha gode relasjoner til hverandre og alle lærere har tilsyn 90 minutter i uka. I denne tiden har vi uformelle samtaler med elever i pauser, noen spiller bordtennis med elever, andre sjakk. Ved skolen har vi også opprettet cricketlag med både mannlig og kvinnelig trener. Vi har treninger umiddelbart etter skoleslutt en gang i uka. Tilbudet er gratis og populært. Det er et svært høyt engasjement stor positivitet og vilje kombinert med høy grad av faglighet og kvalitet i personalet. Alt dette kommer i tillegg til det faglige arbeidet ved de ulike avdelingene.

Om kunnskapsministerens uttalelse sier hun dette:

– Det er flere skoler i Norge som har adgangskontroll, og grunnene til det er ulike. Jeg opplever at med adgangskontroll føler elevene og ansatte seg trygge på ikke uvedkommende kommer inn på skolen. Adgangskontrollen gjør at vi kan konsentrere oss om å gi god undervisning og gode læringsvilkår for egne elever.

Annonse