Lager skolebudsjett etter Robin Hood-metoden

Se lista over sum pr elev og prosentvis endring på hver skole nederst i saken.

Det bekrefter byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl, overfor Dagsavisen.

En helt ny modell for ressursfordeling i grunnskolen har vært helt påkrevd, ifølge Ap-byråden:

– Fordi elevene begynner i skolen med et ulikt utgangspunkt, og får ulik støtte hjemmefra, kan vi ikke bruke det samme pengebeløpet på hver elev og hver skole. Da vil bare ulikhetene i Oslo forsterke seg, sier hun.

Det er spesielt skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand som vil nyte godt av den nye tildelingsordningen. Mens skoler i vest, nordvest og indre by får redusert tildelingen noe.

Les også: Kunnskapsministeren: Verstingene skal utvises

Flytter en milliard

Dagsavisen kan i dag presentere tallene som viser hvordan den nye modellen for pengefordeling mellom Oslos 127 grunnskoler, vil slå ut for hver enkelt skole dersom den vedtas i Oslo bystyre uten endringer.

Kjernen i forslaget er dette:

* Av et grunnskolebudsjett på totalt fem milliarder kroner, skal én milliard, eller hver femte krone, omfordeles mellom skolene.

* Kriteriene for pengetildeling endres. Foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og antall barnevernsvedtak skal ha direkte innvirkning på pengepotten skolene får. Dette for å sikre at ressurstildelingen harmonerer bedre med skolens elevsammensetning.

* Det settes inn tidligere innsats i elevenes norskopplæring. For å sikre at minoritetsspråklige elever lærer norsk tidlig, får skolene økt støtte til særskilt norskopplæring på 1. og 2. trinn. Støtten reduseres tilsvarende på senere trinn.

* For å unngå at elever blir «sittende fast» i vedtak om særskilt norskopplæring over lang tid, får skolene disse midlene bare for ett år av gangen. Det stilles strengere krav til innholdet i vedtakene.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Forskningsbasert

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl forteller at grepene byrådet vil ta, ikke er tilfeldig valgt.

– Når vi legger opp til at foreldres utdanning og inntekt, samt antall barnevernsvedtak, skal påvirke skolens økonomi direkte, er det fordi forskning viser at dette har direkte innvirkning på elevenes læring og skoleresultater, sier Tellevik Dahl.

Hun mener den nye modellen både vil treffe bedre og være mer rettferdig enn dagens ordning. Målet er at den skal vedtas før jul og tre i kraft fra 1. januar 2018.

– Konsekvensen er at noen skoler mister deler av budsjettet sitt, mens andre får tilsvarende mer.

– Vi har lagt inn en mekanisme som gjør at ingen skoler mister mer enn fem prosent av budsjettet i en overgangsfase, forsikrer skolebyråden i Oslo.

Les også: Byrådslederen: Volden på enkelte osloskoler handler om marginalisering, utenforskap og sosiale forskjeller - ikke etnisitet.

– Alle har fått mer

En oversikt Dagsavisen sitter med viser at 15 skoler vil oppleve budsjettkutt på mellom tre og seks prosent. Kringsjå, Gamlebyen, Lilleborg, Møllergata og Bolteløkka, er blant skolene som taper mest.

I motsatt ende av skalaen vil 17 skoler få en prosentvis tilsvarende økning i sine tildelinger. Blant de skolene som har mest å vinne på den nye modellen er Haugenstua, Veitvet, Linderud, Stovner og Svarttjern.

At omfordelingen kan skape nye problemskoler, er skolebyråden ikke bekymret for:

– Selv om vi prioriterer skolene og elevene med de største behovene, har alle skoler i Oslo fått større handlingsrom med et rødgrønt byråd. Etter byrådsskiftet er skolebudsjettet samlet sett økt med 1,8 milliarder kroner, og alle skoler har fått bedre budsjettrammer, fremholder hun.

Les også: Stovner-rektor ber om akutt hjelp

– Må tørre å forskjellsbehandle

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at en av fire elever i Oslo dropper ut av skolen uten å fullføre og bestå videregående opplæring senest fem år etter at de startet. Ifølge Statistisk sentralbyrå kan den manglende gjennomføringen spores tilbake til elevenes læring og karakterer i grunnskolen, som igjen kan spores tilbake til elevenes sosiale bakgrunn.

– Om alle skal få likeverdige muligheter, må vi tørre å forskjellsbehandle. Derfor bruker byrådet hver femte krone i grunnskolebudsjettet, til å utjevne forskjeller. Vi kaller det positiv forskjellsbehandling. Oslo har aldri tidligere hatt en så offensiv skolepolitikk mot ulikhet, fastslår byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Tone Tellevik Dahl, og legger til:

– Vi mener tidlig innsats og positiv forskjellsbehandling vil gjøre det mulig å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring i Oslo.

– Slik Dagsavisen har skrevet har de videregående skolene i Oslo slitt med vold, trusler, uro og utenforskap. Kan den nye modellen ha positiv effekt på bekjempelsen av disse problemene på sikt?

– Byrådet har satt inn mange kortsiktige tiltak mot vold og utenforskap i videregående skole. Med ny ressursfordelingsmodell i grunnskolen får skolene mulighet til å bygge et sterkere lag rundt de elevene som trenger det mest. Dette vil helt klart forebygge utenforskap og sikre en bedre faglig og sosial utvikling fram mot at elevene begynner på videregående skole.

Les også: Ekstra lærere til Oslo øst

Dette er dagens modell

* Dagens modell for pengetildeling til Oslos 127 grunnskoler ble tatt i bruk i 2004, og endret i 2016.

* I 2017 utgjorde bygningsrelaterte utgifter 39 prosent av en totale rammen på fem milliarder kroner. Undervis­ningsrelaterte midler utgjorde 61 prosent av den samme rammen.

* De undervisningsrelaterte midlene på 4,45 milliarder kroner består av en elevsats per elev på 45.800 på barnetrinn og 53.700 på ungdomstrinnet.

* Skolene får også et basisbeløp som er likt for alle innenfor samme skoletype.

* I tillegg til dette kommer sosiodemografisk tildeling, ressurser til særskilt språkopplæring, spesialundervisning og spesialgrupper.