Lag med Oslogutter

Viktigheten av lokal forankring i klubbfotballen har alltid vært et hett tema. Spillerstallen må jo inneholde flest mulige lokale fjes. I Norge har man mast om dette siden Lillestrøm kjøpte «alle» spillerne på 70-tallet, og siden Rosenborg like gjerne tok over den stafettpinnen på 90-tallet har det ikke blitt mindre mas.

De eneste som slipper unna dette maset er de mindre lagene. Så mens lag som Sogndal fortsetter å være folkelige, forsvinner medaljene til lagene som kan kjøpe de beste spillerne. Lokal tilhørighet, ja. Det ble med praten.

Vålerenga var nok skyldige i å blåse i lokal forankring da vi tok hjem seriemesterskapet i 2005 og i forkant av Martin-prosjektet i 2008, men bak kulissene har klubben hele tiden jobbet iherdig med å fostre opp egne spillere. Egne talenter. Til og med noen oslogutter. Og nå begynner det å løsne.

For mens Oslo kommune innfører dieselforbud, går Vålerengas talentutvikling på høyoktan. Aldri før i klubbens helprofesjonelle historie har vel Vålerenga kunnet stille med så mye ungt talent, og så mange av dem fra Oslo.

Les også: Vålerenga inviterer Osloklubbene

Satsingen startet egentlig sesongen 2001. Kjetil Rekdal la fundamentet for klubbens satsing fra ung alder. Breddeavdelingen skulle spille på samme måte som A-laget og ressurspersoner skulle knyttes til klubben.

Noen frukter har satsinga båret allerede. Håvard Nielsen, Harmeet Singh og Mohammed Fellah er alle oslogutter som tok steget videre inn i toppfotballens verden. Sander Berge er riktignok fra Bærum, men ved hjelp av Vålerenga har han nå tatt steget videre til belgisk toppfotball. Hvor lenge vi får beholde spillere som Ghayas Zahid, Herman Stengel og Markus Nakkim tør jeg nesten ikke tenke på.

En klar satsing på yngre spillere i 15-16 år har hjulpet oss å både tiltrekke oss Oslos største talenter, i tillegg til å skape noen helt egne.

Den 16-årige keeperen Kristoffer Klaesson ble nylig tatt ut på Norges G17 landslag. Vålenggutten har gått gradene i både klubben og på landslaget. Mange husker klasseredningen hans, i tillegg til den overraskende voksne spillestilen hans, i NM-finalen for juniorer. Kristoffer er vår tredjekeeper og det skal ikke mye til før han er oppe og snuser på plassen som førstekeeper.

18-årige Madhusan Sandrakumar bekler alle plasser i forsvaret, men utmerker seg nok mest på backen. Duellsterk og et angrepsvåpen Vålerenga Stadions publikum vil trykke til sine hjerter. Selvfølgelig fast på G18-landslaget.

Fremover på banen finner vi nok en gutt som har gått gradene i klubben. Niklas Castro fylte nettopp 21 år, og er det en spiller denne skribenten oppfordrer folk til å følge ekstra godt med sesongen 2017 så er det Niklas. Ikke bare viser han en enorm vilje, arbeidsmoral og en eksepsjonell innleggsfot. Niklas Castro viser gang på gang at det å spille for Vålerenga betyr mye for ham.

Hjem vender også Ivan Näsberg, fra et vellykket låneopphold i svensk førstedivisjon. Forsvarsspilleren, som både bekler midtstopperplassen og venstrebacken, ser ut til å videreføre suksessen med utlån av spillere som trenger den siste dytten. Ghayas Zahid er et annet, ikke helt ukjent produkt av denne spillerpolitikken.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Dette er bare noen av osloguttene Aperopet har store forhåpninger til den kommende sesongen. Oslo-forankringen betyr mye for supporterne og den betyr mye for morgendagens supportere.

Nå er det kanskje ikke helt perfekt ennå. I sommer, like etter at Ronny Deila ble bekreftet, signerte klubben de tre 18-åringene Kristoffer Hay (midtstopper fra Hønefoss), Magnus Retsius Grødem (angriper fra Bryne) og Thomas Elsebutangen (spiss fra Pors Grenland). Da får vi trøste oss med at dette er noen av de mest spennende unge spillerne i Norge.

Og når Ronny Deilas første egenhendige signering ble 17-åringen Felix Horn Myhre, fra Ullern, så det lover bra for fremtiden. For hele Oslo.

Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen og Trond Erik Sandgren skriver i Dagsavisen hver fredag, under vignetten Aperopet.