Nyheter

Kristianias Cinema Paradiso

I 1914 fantes det 26 kinoer i Kristiania. I dag har vi åtte. Her presenteres et utvalg av dem som har blitt borte på veien.

Bilde 1 av 7
CARL JOHAN-TEATRET KINO 1966: Mange av Kristianias første kinoer het noe med teater, kanskje fordi det hørtes finere ut. Carl Johan-teateret åpna i bakgården til Karl Johans gate 39 i 1914. Sommeren 1931 ble kinoen nedlagt, men gjenoppsto som teater samme høst. Fra 1952 til 1982 var det igjen kino i lokalene.

CARL JOHAN-TEATRET KINO 1966: Mange av Kristianias første kinoer het noe med teater, kanskje fordi det hørtes finere ut. Carl Johan-teateret åpna i bakgården til Karl Johans gate 39 i 1914. Sommeren 1931 ble kinoen nedlagt, men gjenoppsto som teater samme høst. Fra 1952 til 1982 var det igjen kino i lokalene. (Henrik Ørsted/Oslo Museum)

Av Beate Muri , dagsavisen.no

«Det var tjukt med kinoer, haugevis. Det gjaldt bare å ha 10-øringer nok.» forteller Harald «Labben» Herlufsen (1904–1988) om sin oppvekst, i boka «Labben fra Grønland» av Anders Buraas. Og han overdreiv ikke. Bare i Labbens nærmiljø var det minst elleve stykker.

Det var ikke mye som skulle til for å få lov til å starte kino på den tida. Man kom langt med et nedlagt butikk- eller lagerlokale, et lerret eller hvitmalt vegg og et piano i den ene enden, noen enkle trebenker i midten og et maskinrom med framviser i andre enden. Og selvfølgelig en besiktigelse og godkjenning fra politiet, men den satt visstnok ikke så langt inne. Med en egen filmlov av 1913 endra forholda seg, heretter måtte man ha tillatelse fra kommunestyret.

Kino var populær underholdning. Spesielt blant den oppvoksende slekt, og særlig på østkanten. Ifølge «Det store tivoli; film og kino i Norge gjennom 70 år» av Sigurd Evensmo var 50–60 prosent av publikummet på østkantkinoene barn, mens ved de fleste andre kinoene var andelen 24 prosent og enkelte sentrumskinoer bare 5–10 prosent.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]

Den første kommunale kinoen kom i 1921: Rosenborg Teater i Bogstadveien 12. Så fulgte Westend kino i Drammensveien, og i 1926 fikk kommunen monopol på all kinodrift i hovedstaden, under navnet Oslo kinematografer. Kommunen fikk bygd mange nye kinoer og la ned mange av de gamle. Monopoliseringa medførte også at mange private kinoer ble etablert i Aker. Ved byutvidelsen i 1948, fulgte 11 kinoer med.

Drabantbyveksten på 1960-tallet førte til ny vekst i kinoetableringer, mens innføringa av fjernsynet gjorde at besøket sank og kinoer ble nedlagt. Hjemmevideobølgen på 1980-tallet skapte ny nedgang i besøket, og mange store saler ble bygd om til små. Men til tross for våre dagers flom av strømmetjenester, planlegges det nå igjen nye kinoer.

Noen nedlagte kinoer

* Carl Johan Teatret (1914-1931)
* Edda kino (1966-1997)
* Eldorado kino (1929-2012)
* Felix kino (1989-2011)
* Grefsen kino (1928-1962)
* Jarlen kino (1938-1988)
* Kinopalæet (1924-1964)
* Nordstrand kino (1935-1965)
* Palassteatret (1904-1982)
* Parkteatret (1907-1991)
* Ringen kino (Carl Berners plass) (1939-1988)
* Rosenborg teater (1921-1980)
* Scala kino (1937-1971)
* Sentrum kino (1940-1988)
* Sinsen kino (1936-1964)
* Soria Moria kino (1928-2008)
* Ullevål kino (1926-1964)
* Victoria Teater (1915-1983)

Mer fra Dagsavisen