Nyheter

Krangler om eldre

SV-leder Audun Lysbakken mener eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) har lite å slå seg selv på brystet med. Med tallenes tale vil han gi byråden en kalddusj.

Bilde 1 av 2

Dagsavisen intervjuet tidligere denne uka eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) om status for løftene hun kom med for eldreomsorgen i Oslo, for fire år siden. SV-leder Audun Lysbakken mener det er tallene som ikke kommer fram i intervjuet som velgerne bør bite seg merke i når valgdagen nærmer seg:

  • Fra 2004 til 2014 ble det kuttet 613 sykehjemsplasser.
  • Landsgjennomsnittet for legetimer i sykehjem er 0,49. Oslo er på 14. plass.
  • Oslo har lavere andel fagutdannede i omsorgen enn landet ellers, der Oslo har 70 prosent med fagutdanning har Aust-Agder 82 prosent.
  • Oslo har kuttet over elleve årsverk med aktivitører i sykehjem de siste fire årene, Oslo er dermed den kommunen i landet som har kuttet aller flest
  • 59,1 prosent av enerommene har eget bad og do. Snitt for landet er 82 prosent.

Lysbakken mener byrådet har vært mer opptatt av konkurranseutsetting enn å bygge opp en verdig eldreomsorg der en unngår alvorlige feil.

– SV mener vi må øke både legetettheten og bemanningen for øvrig, i eldreomsorgen i Oslo. Vi mener også hjemmetjenestene trenger en tillitsreform. Vi må stoppe stoppeklokken, og de ansatte større tillit til å styre tidsbruken selv, sier Audun Lysbakken til Dagsavisen.

– Færre faglærte

De mest oppsiktsvekkende tallene SV viser til, er at hovedstaden ligger under snittet når det gjelder faglærte i sektoren.

– Oslo burde vært et annet sted på rangeringen her. Jeg tror en av grunnene til at de ikke er det, er at de borgerlige ikke har satset på et arbeidsliv folk kan trives i. I stedet skviser man de ansatte stadig gjennom stoppeklokkeregimet, mener Lysbakken.

Det er en virkelighetsbeskrivelse Kvalbein ikke kjøper.

– I Oslo er andelen faglærte i brukerrettede tjenester 70 prosent. Gjennomsnitt for landet uten Oslo var 75 prosent. Vi har satset på å øke kompetansen i sykehjemmene, og andelen årsverk med fagutdanning i sykehjemmene er nå 91 prosent, svarer Kvalbein.

LES OGSÅ: – Propaganda fra Lippestad

– Få leger

Som Dagsavisen skrev tirsdag, er legetettheten nå på 0,45. Ved starten av perioden i 2011 var legetettheten 0,42. Legedekningen forteller noe om hvor mye legehjelp de eldre på sykehjem får.

– Legedekning varierer veldig på sykehjem i Norge. Men når Oslo er rangert på 14.-plass er det spesielt at Kvalbein ønsker å skryte av det. Gjennom perioden har det vært en økning på 108 sekunder i uka. Jeg synes ikke det er enormt, sier Lysbakken.

Kvalbein svarer med at det i Oslos budsjett for 2014 ble lagt inn 7 millioner til økt legedekning i sykehjem.

– De første ansettelsene ble foretatt i 2014, men legene startet først i jobben i 2015. Det er forventet at denne styrkingen vil føre til at dekningen øker til 0,51 time per uke per beboer. Byrådet har økt legedekningen slik vi hadde lovet, fastslår Kvalbein.

LES OGSÅ: Spår kaos på venstrefløyen

KrF: Har ikke kuttet

SV mener også Oslo er kommunen som har kuttet flest aktivitører. En aktivitør arbeider med å aktivisere eldre på et dagsenter for eldre eller et alders- og sykehjem.

– Aktivitører er viktig både for å øke trivselen og helsen til de eldre. Vi trenger en eldreomsorg som gir folk muligheten til å bygge opp et meningsfullt liv selv etter de har kommet på sykehjem, sier Lysbakken.

Men Kvalbein avviser SVs påstander om at de har kuttet. Hun mener tvert imot at antallet årsverk til aktivisering er økt med ti årsverk fra 569 i 2013 til 579 i 2014.

– Byrådet har hvert år lagt inn penger til aktivitet og trivsel i sykehjem. I 2015-budsjettet var dette 9 millioner kroner, sier eldrebyråden.

– Øker ikke kapasiteten

Også når det gjelder sykehjem mener Kvalbein byrådet dekker dagens behov.

– I 2014 var det i snitt 33 ledige sykehjemsplasser hver dag. Det er ikke sykehjemskø i Oslo. I nærmeste framtid blir det faktiske færre innbyggere over 80 år, det er særlig de som kan trenge en sykehjemsplass. Vi ser også at flere og flere eldre ber om å få bo hjemme.

Mens Lysbakken mener det er alvorlig at kapasiteten ikke øker.

– Jeg tillater meg å tvile på at det ikke er behov for flere plasser. Vi hører stadig om mennesker som er hjemme på tross av at de kunne ønske seg et liv i mer trygge omgivelser. Dette byrådet har lovet å bygge flere sykehjem. Nå bygger de, men øker ikke kapasiteten. Og det er kapasiteten jeg tror velgerne var opptatt av da de stemte for fire år siden, og er opptatt av nå, sier Lysbakken.

– Flere innen ti år

Når det gjelder standarden på rommene – altså om de har bad og do, hevder Kvalbein at byrådet har tatt et krafttak den siste fireårsperioden.

– Byrådets utfordring ved starten av perioden var å få standarden opp på 2.500 sykehjemsrom som var uten bad. Gjennom hele perioden er det prioritert penger til dette, sier Kvalbein og legger til:

– Fra 2016-budsjett er det midler til totalrehabilitering og nybygging av elleve sykehjem med rundt 1.700 sykehjemsplasser. Bystyret har bestemt at denne jobben skal gjøres innen cirka 2025 når befolkningen over 80 år øker kraftig.

Mer fra Dagsavisen