Annonse
Arkitekt Gro Lauvland og forfatter Elisabeth Aasen mener Ruseløkka skole bør stå.

Kjemper mot overmakten

Skolen skal rives, men disse to kjemper videre.

Annonse
Oslo

 

– Tror dere skolen står her om et år?

– Vi har jo et desperat håp om det, sier forfatter, Bragepris-vinner, lektor og tidligere elev Elisabeth Aasen og skotter opp på Ruseløkka skole i Vika.

Skolen i Oslo sentrum er tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, som også sto bak Victoria terrasse, og skal rives. Vedtaket er fattet, byantikvaren har sagt sitt og byggherre Undervisningsbygg er i gang med prosessen, mens tegninger og plan er klare.

Les også: Ruseløkka skole rives

Riving til våren

Riving starter våren 2017, mens ny skole står klar i 2020. Like fullt er det noen ivrige sjeler som slettes ikke har gitt opp kampen.

Elisabeth Aasen er rystet over at skolen rives og ikke rehabiliteres. Hun holder på med bokprosjektet «Vika – en glemt bydel» og peker på at Vika, som det en gang var, snart er helt borte.

– Det er bare steinørken. Gamle Vika er helt borte. Det er ikke en flis igjen av det. Heldigvis står Vestbanen der fremdeles, sier Aasen.

Derimot ser rektor ved Ruseløkka fram til ny skole.

– Jeg skjønner jo at det er noen som vil beholde bygningen og en masse følelser rundt det, men vi får nå en bedre skole for elevene, sier rektor Merete Hansen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Varig

– Arkitektur er skapt for å vare. Denne teglsteinsbygningen fra 1871 har stått i nesten 150 år og den kan fint stå i 150 år til, sier sivilarkitekt og førsteamanuensis ved NTNU Gro Lauvland.

I fjor høst ble det bestemt at Ruseløkka skulle pusses opp. I våres ble vedtaket omgjort av det nye byrådet som vedtok å bygge nytt.

Byantikvaren og skolesektoren la en verneplan for osloskolene i 2011.

– Vi gikk gjennom skoleporteføljen for å finne det som er verneverdig, Noen skoler ble valgt ut for vern. Ruseløkka ble ikke det, sier byantikvar Janne Wilberg.

Dermed havnet ikke Ruseløkka på såkalt gul liste og faller ikke inn under vern, men kan rives.

Les også: Vil bygge blokk på Sotahjørnet

Sto klar i 1871

I 1871 var Ruseløkka skole klar til å ta imot alle elever, fattigungene fra Vika og borgerskapets barn i felles skole. Alle skulle med. Aasen mener det plasserer skolen i en historisk særstilling og et ledd i demokratiseringsprosessen.

– Det er en bygning som er en del av mange skolebygninger her i Oslo. Vi må se det i en sammenheng og kan ikke bare vurdere det som et enkeltobjekt. Det finnes en bestemt typologi her, et felles arkitektonisk grunnprinsipp, som preger de osloskolene som er bygget i samme periode. Jeg er helt uenig i bevaringsmyndighetens grunnlag for å si at dette ikke er en skole som skal vernes, for når man tar vekk denne bygningen, kan vi like gjerne rive de andre bygningene reist i samme periode. Tøyen, Sagene, Uranienborg, da er det fritt fram, sier Lauvland som påpeker at Oslo er karakterisert ved boligutviklingen fra 1850 og framover med Gråbeingårdene, Grünerløkka og Frogner, og da også skolene som ble reist i samme periode.

Begge er opprørte over rivingen.

– Man må forstå betydningen av denne arkitekturen. Man kunne bevart det som er bra. Pusse opp og ta vare på, og vise respekt for historien, og i tillegg for eksempel anvende arealet mot Ruseløkkveien dersom man ønsker å bygge nytt, sier Gro Lauvland videre.

Les også: Høyhus-nei

Annonse