– Jeg tør ikke takke nei

Noen få kvadratmeter.

Fem kvadratmeter gang med et skap, og et litt for stort soverom, er hva som har tent varsellampene for dem som sitter bak skrivebordet og bestemmer hvem som skal bo hvor i kommunale leiligheter.

Kun et nummer

– Jeg føler at vi ikke er noe verdt. At vi bare er en brikke de kan flytte rundt som de selv vil. Vi får ingen trygghetsfølelse. De ser ikke menneskene bak vedtakene. De ser kun et nummer, og i beste fall et navn. Det er ingen som har brydd seg med å komme og se hvordan vi bor, for å virkelig sjekke om vi bor for stort og flott, sier hun fortvilet.

Hun er i ferd med å sende inn klage på vedtaket, men før klagefristen har gått ut, har hun blitt bedt om å møte på visning for en ny leilighet.

– Boligkontoret sier at grunnen til at jeg har fått visning på ny bolig før klagefristen er ute, er at de antar at jeg vil bli boende i blokka eller nærmiljø. Siden de nå hadde en ledig leilighet, så får jeg tilbud om den. Om jeg klager og ikke kommer fram med klagen, så kan de ikke garantere hvor jeg havner. Det kan bli hvor som helst i bydelen. Ikke at de har sagt noe, men da kan det vel hende at jeg bare får en toroms. Å flytte herfra er ikke noe jeg vil. Så per nå, så ser jeg ikke noe annet valg en å gå på visningen og takke ja. Jeg tør ikke gamble med dette. Det er her i området guttungen er kjent og trygg. Jeg må tenke på han, sier hun stille.

– Hadde det vært snakk om et helt rom, at jeg bodde i en fireroms hadde jeg skjønt det. Men ikke fra en treroms til en treroms, sier hun oppgitt.

Nå må hun la planene om å friske opp leiligheten bero. Flisene hun har kjøpt inn for å fikse på terrassen må hun finne en annen løsning på.

– Det er her vi har bodd de siste årene. Det er her vi trives. Heldigvis er barnebarnet på tre for liten til å forstå at vi kanskje må flytte, sier hun og kikker rundt i barnebarnets rom. Som bærer preg av at det bor en liten gutt der.

Søvnløse netter

Som leier av kommunale boliger inngås vanligvis treårs kontrakter.

– Min var i ferd med å gå ut, men jeg fikk beskjed om at de som ikke hørte noe innen kort tid fikk fornyet kontrakten med nye tre år. Og siden jeg ikke hørte noe da det var en måned igjen av kontrakten, slo jeg meg til ro med det. Helt til brevet fra bydelens boligkontor kom i postkassa 16. juni.

Les også: Johanna kastes ut etter 23 år

«Boligkontoret vurderer det slik at søker ikke har behov for en treroms bolig på 80 m². Det fattes følgelig vedtak om fornyelse av leiekontrakt i en mindre treroms bolig med en kontraktslengde på tre år. Det tilstrebes en tildeling av ny bolig på samme adresse», var en del av den kjølige teksten i brevet.

– Jeg er så fortvilet, og det er blitt noen søvnløse netter i det siste.

Leiligheten i 13. etasje er nøktern. Ikke noe overdådig luksus, men funksjonell og hyggelig.

Og et godt hjem for treåringen.

Høyblokka på Sagene består av relativt store leiligheter, og bebos av stort sett barnefamilier.

– Det bor mange fra Somalia her, noe jeg synes er flott. Det er et godt bomiljø i blokka, sier hun.

I 2008 ble blokka betegnet som Oslos verste bygård.

– Mye ble forandret til det bedre etter at bydelen fikk kontorer i blokka, sier hun.

Les også: Frp og Rødt stemte sammen for utkastede Johanna – til ingen nytte

Har lite å si

Leietakere i kommunale boliger har ofte lite de skulle sagt når boligkontoret har sagt sitt.

«Hvis du takker nei til den tilbudte boligen uten at du har saklig grunn, vil du bli strøket fra ventelista. Ditt tilsagn om ny kontrakt til kommunal bolig faller i så fall bort. Det samme vil skje dersom du ikke møter opp til visningen, med mindre du hadde en god grunn. Det er mulig å søke på nytt, men det er ikke sikkert at du vil få nytt tilsagn om kommunal bolig».

Les også: Johanna Engen: – Byråkratisk svada

Boligkontoret på Sagene er klar i sin sak.

– Sett utenfra kan dette se litt rart ut. Men vi trenger de store treromsleilighetene for større familier. Her har nåde gått foran rett, fordi det i dette tilfellet er spesielle omstendigheter. Hun har derfor fått tilbud om en mindre treroms, selv om en husholdning på to personer vanligvis kvalifiserer til en toroms, sier boligkonsulent Marianne Svendsen til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Hun har klagerett, og vil få bo i nåværende leilighet til klagen er behandlet i Oslo kommunes klagenemnd. Får hun ikke medhold, må hun flytte til en annen og mindre 3-roms. Kommunale boliger er et begrenset gode, og de som får det, må regne med å bo trangt, sier hun.