Nyheter

– Jeg er vant til å skade meg

Bilde 1 av 2

Av Emilie Gamst

15 år gamle Tonje Iversen har nettopp ankommet feltsykehuset til Norsk Folkehjelp på Norway Cup. Hun spiller for Tromsø-klubben Ulfstind, og dette er andre gang hun er med på turneringen.

Iversen har gått på hælen siden i går, da foten ble vond etter en kamp.

– Jeg merket det mest da jeg våknet i dag. I går tenkte jeg at det kom til å gå over, sier hun.

Å skulle dra innom allerede i går var utenkelig for 15-åringen.

– Nei, jeg er vant med å skade meg, sier Iversen.

Den verste skaden Ulfstind-spilleren har pådratt seg i spill, var en kneskade.

– Ved mindre dette viser seg å være noe alvorlig da, tilføyer Iversen.

– Under normalen

Og hun er langt fra den eneste som er innom denne uka.

– Gjennomsnittet på en uke ligger på 1.500 skadde. Det er jo ikke mye med tanke på at det er 30.000 spillere, sier Kristine Notvik, leder på feltsykehuset.

Hun er så langt optimistisk i møte med årets statistikk.

– Vi ligger litt under normalen på antall skadde, så det er bra, men samtidig er det flere brudd nå enn det pleier.

Hun kan likevel avsløre at den vanligste årsaken til at folk kommer innom, er gnagsår. Sykehuslederen deler derfor gjerne sitt beste tips til folk som vil slippe å ta turen til førstehjelpssenteret:

– Ikke kjøp nye fotballsko dagen før du skal spille! Mange gjør faktisk det, foreldrene vil gi barna ny sko når de skal være med på Norway Cup. Men da er du nesten garantert å få gnagsår, sier Notvik.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Flere veteraner

Hun har vært med i mange år.

– En venninne fikk meg med som frivillig da jeg var 13. Dette er mitt tjuende år som frivillig her.

Hennes kollega, Helge Bærland (72), er også en helseveteran på Norway Cup. Han er pensjonert ambulansesjåfør og vært med i Norsk Folkehjelp siden han var 13 år.

Generelt syns han det har vært få endringer i løpet av årene. Den største forandringen er at de har fått hjertestarter.

– Det er flott å ha! Men den er heldigvis lite brukt, sier han.

Språk ingen hindring

Bærland syns heller ikke de ulike nasjonalitetene byr på vanskeligheter.

– Språk har vi aldri opplevd som et problem. Vi tegner og gestikulerer og prater. Vondt er vondt, uansett språk.

De frivillige er usikre på hvilke nasjonaliteter som skader seg mest.

– Det fører vi ikke statistikk på. Det er vel nordmenn kanskje, ler han.

Veteranen er ikke i tvil om hva som er verst tenkelig scenario for feltsykehuset.

– Det vi frykter aller mest er magesjau, avslutter han med glimt i øyet.

Mer fra Dagsavisen