Ja, vi elsker denne maten

6  

Maaemo
Schweigaards gate 15 b
22 17 99 69

Mat: 6
Meny: 6
Miljø: 5
Service: 6
Prisnivå: 5

– Maaemo betyr moder jord på urfinsk. Dere vil få det aller beste Norge har å by på akkurat nå.

Servitøren gjør sitt beste for å holde ved like de allerede skyhøye forventningene. Fallhøyden er betydelig. Tre stjerner i Michelin-guiden og 79. plass på listen over verdens 100 beste restauranter fordrer en kvalitet og et presisjonsnivå få er i stand til å levere.

Se bilder av alle rettene øverst i bildegalleriet!

Vi sitter med ryggen mot den hvitmalte veggen og skuer ut mot Skatt Øst i øst, Barcode i sør. Atmosfæren er formell, men samtidig tilbakelent. Kjærestepar, baby, gode venner, enslig mann, dresskledde herrer – her finnes alt blant de åtte bordene i restauranten.

Champagne fra Vincent Couche finner veien til dagens første av i alt ni glass med alkoholholdig innhold. Glasset er ment å akkompagnere dagens sju første småretter, før den egentlige vinpakken slår inn på rett nummer åtte. Andeføtter, terte av flatbrød og reinsdyr, marengs med fermentert hvitløk, karamellisert gjær og rognkjeksrogn. Rettene kommer raskt, uten at det av den grunn føles hastig.

– Jeg kunne hatt den hver fredag, utbryter Byløven idet Maaemos versjon av «Norwegian taco» har fått jobbe med smaksløkene noen sekunder. Byløvinnen deler ikke umiddelbart den samme begeistringen for det som altså er en potetlompe med rakfisk av fjellørret og pepperrot. Så kommer innrømmelsen om at hun gjerne hadde spist ytterligere tre på rappen, hadde hun hatt muligheten.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Maaemo i Oslo. FOTO: MIMSY MØLLER

Vi beveger oss over i det kulinariske landskapet der rettene som serveres matches med nøye utvalgt drikke; for det meste hvitvin, men også øl, sake og sherry. Erkenorske retter med en ekte mesterkokks uforutsigbare tvister leverer varene gang på gang. Sjøkreps fra Midsund, rømmegrøt med røkt reinsdyrhjerte, vaktelegg tilberedt i beinmarg med fenalår og pinnekjøtt, andehjerter med kirsebær og sellerirot.

At det også er funnet plass til det superlokale, er gledelig. Den dagsferske makrellen er fisket opp fra Oslofjorden, andre råvarer er hentet fra Ekebergskogen. Ja, og så kommer vi heller ikke unna Maaemos eget surdeigsbrød av urhvete med eget smør.

– Utrolig bra at de kommer med én tom asjett hver, sier Byløvinnen idet to servitører har gjort unna dagens enkleste bærejobb. Isolert sett kan det virke overflødig. Hvorfor kunne ikke én person ha båret ned begge asjettene, som ikke skulle brukes til annet enn brød og smør? Er det pretensiøst snobberi vi er vitne til? Absolutt ikke. Det er nettopp dette, målet om å gjennomføre hver minste detalj til perfeksjon, som skiller Maaemo fra de aller, aller fleste andre. Ikke én eneste gang i løpet av det 3,5 timer lange måltidet sitter vi med en følelse av at noe kunne vært gjort bedre.

Det er overveldende imponerende å se hvordan Maaemo så til de grader har klart å optimalisere konseptet om alltid å servere det ypperste og mest unike vårt langstrakte land har å by på. Her har man hentet blåmuggost fra Stavanger Ysteri, den håndlagde osten som innehaver Lise Brunborg leverer til kundene via sykkel i oljehovedstaden. Kamskjellene fraktes fra Nordskot i Steigen kommune, slik CNN dokumenterte da kanalen overvar kjøkkensjef Esben Holmboe Bangs besøk hos dykkeren Roderick Sloan i den lille nordlandskommunen i fjor.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Holmboe Bangs team topper det hele med å la ubegrenset tilgang på vafler være dagens siste servering. «Waffle challenge», kaller de det. Her kan man visst be om så mye påfyll man bare orker.

– Hva er rekorden, spør Byløven, og får «fire» – altså to fulle vaffelplater per person – til svar. Det konstateres at dette er en smart måte å avslutte måltidet, slik at man alltid vil kunne gå ut av restauranten med en følelse av å være mett.

Klokken 15.45 går årets lengste lunsj mot slutten. Prisen på herligheten blir et uunngåelig samtaleemne. Mat- og drikkemeny for to, to glass champagne, to kopper kaffe og én flaske vann med kullsyre gir en regning på 9645 kroner før tips. Er det verdt det?

– Hver krone! Det er umulig å kritisere prisen. Den er det den er, mener Byløvinnen. At Maaemo, tross stjernedryss og høye priser, ennå ikke har klart å levere et positivt årsresultat, er beviset på at det koster å ha like mange kokker som gjester på jobb og lete fram råvarer i verdensklasse.

Dette er kremen av Norge. Det eneste som kunne frembrakt en sterkere nasjonalfølelse, er om personalet hadde servert de i alt 18 rettene i bunad. Kanskje hadde ikke det vært så dumt. For det er som Bjørnstjerne Bjørnson (nesten) skrev: Ja, vi elsker dette landet – og definitivt denne maten!

Les flere av Dagsavisens restaurantanmeldelser her!