Ilovemakonnen har det som trengs

Karakter: 4

KONSERT

Ilovemakonnen

Hagen

Øyafestivalen fredag

I Love Makonnen er fra LA (men også litt fra Atlanta) og en sånn rapper som høres utelukkende ut som seg selv. Litt vimsete, litt morsom og veldig fengende. Og ikke minst; han er bevegelig på scenen. Med sin selvtitulerte EP fra i fjor  var det mange som fikk øynene opp for rapperen. Men det var først da Miley Cyrus uttrykte sin begeistring ballen virkelig begynte å rulle – han har jo en låt som heter «I Don’t Sell Molly No More» (molly er da altså slang for MDMA, virkestoffet i exstacy, favorittdietten til Miley). Siden kastet Drake seg på og det er på hans OVO Ilovemakkonen slapp EP-en.

Musikken er hip hop av et slag der autotune, store synther og strykere og, ikke minst, fengende melodier har en naturlig plass, men mest hos gjestene. Ilovemakonnen har en stemme som innehar en slags melodisk kvalitet, der det er en slags rasping som akkompagnerer selve ordene og en framtoning på scenen som er inkluderende. I det hele tatt innehar han det som trengs, så det blir spennende å se fortsettelsen. Og når han lirer av seg låter som «Swerve» blir det jo futt i publikum.

Sammen med Drake har Ilovemakonnen dessuten gjort «Tuesday» som var avslutningen hans på Øya. Skjønt avslutning? Vi fikk jaggu Molly-sangen en gang til og en hel rad låter fra DJ-en. I våre dager er hip hop-konserter gjerne utvidet med band og det blir noe mer krevende for en rapper å holde et festivalpublikum i gang utelukkende med DJ, men det er nå den klassiske varianten. Men hvorfor skal alle DJ-er på død og liv spille Dr. Dre-låter før konserten for å pumpe opp stemningen? Alle har jo hørt «Next Episode» for mange ganger allerede. Ilovemakonnen gjorde jobben han, men med kun en EP i bagen blir det kanskje litt vel tynt. Men artig var det. Spektrum neste?